Dokument 3:12 (2025−2026) / Offentliggjort 19.05.2026 Norsk støtte gjennom den sivile delen av Nansen-programmet

Riksrevisjonens vurdering er at bistandsforvaltningen har lagt til rette for at den sivile støtten gjennom Nansen-programmet er i tråd med ukrainske behov, slik Stortinget har forutsatt. Riksrevisjonen merker seg spesielt at Norges partnere trekker fram at Norge er en fleksibel giver, og at det bidrar til at midlene kan rettes der det er mest bruk for dem. Undersøkelsen viser at det likevel er store sivile behov, særlig i okkuperte områder og ved frontlinjen, som ikke blir møtt.

Riksrevisjonens vurdering er at den sivile støtten gjennom Nansen-programmet er koordinert med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere. Norge har dialog med myndighetene og partnere for å bidra til at bistanden er i tråd med ukrainske og moldovske behov.

Ett av de seks førende prinsippene for Nansen-programmet er at de humanitære prinsippene skal ligge til grunn for all humanitær innsats. Undersøkelsen viser at

• Norge har vært en pådriver for de humanitære prinsippene
• Norsk bistandsforvaltning har imidlertid ikke dokumentert at de humanitære prinsippene er vurdert i beslutningsgrunnlaget til avtalene

Norsk bistandsforvaltning har i stor grad har vurdert bistandsmottakerens leveringsevne før det inngås avtaler om støtte. Samtidig viser Riksrevisjonens avtalegjennomgang at flere avtaler mangler konkrete vurderinger av risiko for korrupsjon og risikoreduserende tiltak mot korrupsjon, at flere avtaler mangler en klausul om nulltoleranse for seksuell utnyttelse, seksuelt misbruk og seksuell trakassering, og at flere avtaler mangler en vurdering av kostnadseffektivitet.

Undersøkelsen viser at

• Flere avtaler som Riksrevisjonen har gjennomgått, mangler en vurdering av risiko for korrupsjon i beslutningsgrunnlaget. Fra og med høsten 2024 har Norad utarbeidet risikoprofiler som vil kunne styrke antikorrupsjonsarbeidet betydelig framover.
• Få varsler om korrupsjon for norsk bistand i Ukraina
• Norge aksepterer høy risiko i bistanden til Ukraina
• Flere avtaler mangler en klausul om å arbeide mot seksuell utnyttelse, seksuelt misbruk og seksuell trakassering
• Kostnadseffektivitet er i liten grad vurdert før avtaler inngås

Etter Riksrevisjonens vurdering har bistandsforvaltningen ikke i tilstrekkelig grad klart å ivareta denne forutsetningen fra Stortinget. Blant annet viser undersøkelsen at Norge har gitt relativt lite direkte til lokale og nasjonale ukrainske organisasjoner. Selv om det er mange diskusjoner om lokalt eierskap, har det ført til få konkrete tiltak.

Riksrevisjonen finner at Utenriksdepartementet i sin styring av Nansen-programmet i hovedsak følger de førende prinsippene for støtten. Spesielt vektlegges Ukrainas behov. Imidlertid er det forhold ved styringen som etter Riksrevisjonens vurdering bidrar til å gjøre bistandsforvaltningen mindre effektiv. Stadig flere tilskuddsmottakere, tidkrevende styringsprosesser og mangelfulle systemer for informasjonsdeling påvirker effektiviteten i forvaltningen. I tillegg gjenstår det arbeid med å videreutvikle resultatstyringen.

Riksrevisjonen vil understreke at Norad har fått ansvaret for å forvalte svært store bistandsmidler. Med de begrensningene som ligger i informasjonsdelingen, mener Riksrevisjonen at Utenriksdepartementet ikke har klart å etablere systemer og rutiner som sikrer at Norad mottar all nødvendig informasjon for å forvalte bistanden til Ukraina.