Dokument 3:8 (2025–2026) / Offentliggjort Tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser
Antall barn og unge med psykiske plager og lidelser har økt. Bosted avgjør hvilket tilbud de får. Det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har sørget godt nok for at de får den hjelpen de trenger.
-
(PDF, 3,63 MB)
Last ned fullversjon
-
(Video fra 14.04.2026)
Se riksrevisor presentere undersøkelsen
Kort bakgrunn
- Barn og unge skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av hvor de bor i Norge.
- Å satse på barn og unges psykiske helse er verdifullt både for den enkelte og for samfunnet.
- Da Stortinget behandlet undersøkelsen vår av psykiske helsetjenester i 2022, ba de oss om å prioritere å følge utviklingen for et bedre psykisk helsetilbud, særlig for barn og unge.
Overordnet vurdering
-
Ikke tilfredsstillende
-
Kritikkverdig
-
Sterkt kritikkverdig
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke i tilstrekkelig grad sørget for at barn og unge med psykiske plager og lidelser får den hjelpen de har behov for.
Dette er kritikkverdig.
Konklusjoner
- Flere kommuner mangler sentrale elementer i tilbudet til barn og unge, som psykolog og helsestasjon for ungdom.
- Kommunene har forskjellige oppfatninger av hvilke grupper barn og unge de har ansvar for å gi behandling.
- Pedagogisk-psykologisk tjeneste tar ulike roller i arbeidet med barn og unges psykiske helse.
- Manglende kommunale tjenester blir ofte forklart med misforhold mellom ansvar og trang kommuneøkonomi.
- Nesten 90 prosent av kommunene oppgir at helsesykepleier behandler barn og unge med psykiske plager og lidelser.
- Mer enn 60 prosent av helsesykepleierne svarer at de må ha individuelle samtaler om psykisk helse som de selv mener at de ikke har kompetanse til.
- Over 70 prosent av helsesykepleierne opplever også at de ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elever med psykiske plager og lidelser.
Figur: Hvem i kommunen behandler barn og unge med psykiske plager og lidelser?
Kilde: Riksrevisjonens spørreundersøkelse
«Selv om jeg kutter til 20 minutter samtaler med hver elev og sitter langt over arbeidstid hver dag, kan jeg ikke klemme inn mer enn ca. 20 samtaler om dagen. Dette er krevende samtaler om vold, overgrep, prevensjonsforskriving m.m. Jeg trenger mer tid per ungdom for å få bedre samtaler, og mange av ungdommene trenger mer enn én samtale. De to første ukene av skoleåret fikk jeg inn ca. 310 ønsker om samtale. Hvordan skal jeg da prioritere hvilke 20 av de 310 som får samtale og hvilke som står uten?»
Kilde: Helsesykepleier i Riksrevisjonens spørreundersøkelse
- Antall henvisninger har økt med over 30 prosent fra 2019 til 2024.
- Nesten alle henvisninger ble vurdert innen fristen, men andel avslåtte henvisninger varierer fra null til 39 prosent.
- Antall barn og unge som fikk innvilget rett til helsehjelp i psykisk helsevern har økt med 35 prosent fra 2019 til 2024.
- Ventetidene har gått ned, men det er store forskjeller i hvor lenge barn og unge må vente.
- Antall kontakter per pasient har i gjennomsnitt blitt redusert, og det er store forskjeller i antall registrerte kontakter per pasient.
- Tre helseforetak har ikke avsatt noen egne ressurser til ambulant behandling. Ambulant behandling kan skje utenfor poliklinikkens lokaler, for eksempel hjemme hos pasienten.
- Antall døgnplasser er redusert fra 316 i 2019 til 311 i 2025.
Figur: Ventetidene i helseforetakene og de private ideelle
sykehusene i 2025
Kilde: Folkehelseinstituttet
Figur: Antall kontakter det enkelte barn får i gjennomsnitt i de ulike
helseforetakene og de private ideelle sykehusene i 2024
Kilde: Helsedirektoratet
- Mellom 2019 og 2024 har antallet innvilgede henvisninger per årsverk økt med 13 prosent i gjennomsnitt. Det vil si at de ansatte i helseforetakene har fått ansvar for flere pasienter.
- I 6 av 22 helseforetak har det vært over 25 prosents økning i antall innvilgede henvisninger per årsverk. Den økte arbeidsbelastningen påvirker de ansattes arbeidshverdag. Mange er slitne, og det har vært en økning i sykefravær og turnover.
«Det er barna og de unge med sammensatte og komplekse tilstander som det må jobbes med over tid, som blir taperne. Tempoet i tjenesten har økt veldig, og dette fungerer ikke i møtet med komplekse tilstander.»
Kilde: Leder av poliklinikk
Figur: Endring i henvisninger per årsverk (2019–2024)
Kilde: Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet
- 20 prosent av kommunene har ikke etablert en helhetlig samarbeidsstruktur innad i kommunen.
- Barnekoordinator har ikke vært benyttet i over 40 prosent kommunene.
- Det er store forskjeller i om poliklinikk og kommuner samarbeider, også innenfor opptaksområdet til en og samme poliklinikk.
- Det er flere eksempler på at det er uklar oppgavedeling mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste og poliklinikkene for psykisk helsevern.
- Det er positivt at antallet FACT ung-team har økt, og at det er etablert flere tverrsektorielle samarbeidsorganer på både departements- og direktoratsnivå.
«Vi har dialogbasert inntak med tre kommuner, men de tre andre kommunene har ikke villet forplikte seg til samarbeid, eller så har de ikke de tjenestene som skal være etablert.»
Kilde: Poliklinikkleder
Helhetlig samarbeidsstruktur
FACT ung-team
- Det er variasjon i det samlede forbruket av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester.
- I 68 kommuner er det forhøyet risiko for at barn og unge ikke får hjelp av hverken kommune eller spesialisthelsetjeneste.
Disse kommunene mangler en eller flere av de undersøkte tjenestene,
det er ikke samarbeid med poliklinikk og
kommunen sogner til en poliklinikk som avviser minst hver femte henvising. - Barn og unge med psykiske plager og lidelser får ikke likeverdige helse- og omsorgstjenester på tvers av kommuner og helseregioner.
- Helse- og omsorgsdepartementet har i mange år benyttet både juridiske, økonomiske, organisatoriske og pedagogiske virkemidler.
- Barn og unge med psykiske plager og lidelser har ikke et likeverdig tilbud.
- Det er fortsatt uklarheter i ansvarsforhold og dette påvirker tilbudet til barn og unge.
- Det er uklart hvordan flere av målene i opptrappingsplanen for psykisk helse skal følges opp.
- Det er store mangler i kunnskapsgrunnlaget.
Barn og unge med psykiske plager og lidelser kan reagere ulikt dersom de ikke får de tjenestene de trenger. Likevel trekkes enkelte konsekvenser fram som særlig vanlige:
- alvorligere sykdom
- skolevansker, skolefravær og skolefrafall
- utenforskap og ensomhet
- selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord
- rus og destruktiv atferd
- tap av troen på seg selv og hjelpeapparatet
- økt belastning for familien
- tap av verdifull tid
Riksrevisjonens anbefalinger
Det er for store forskjeller i tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det er derfor behov for tiltak som sørger for at denne gruppen får et bedre og mer likeverdig tilbud.
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet:
- følger opp at barn og unge med behov for psykiske helsetjenester får et tilstrekkelig behandlingstilbud uavhengig av hvor de bor
- har særlig oppmerksomhet på å forbedre situasjonen til barn og unge som er bosatt i kommuner som har et lite utbygd tjenestetilbud og der det er lite samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
- styrker arbeidet med å forbedre kunnskapsgrunnlaget for aktørene på feltet, slik at blant annet sentrale mål på området kan følges bedre opp
- fortsetter arbeidet med å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten når det gjelder psykiske helsetjenester til barn og unge
For å styrke kommunenes arbeid med tjenestene til barn og unge med psykiske plager og lidelser, anbefaler vi at departementet:
- tydeliggjør kommunenes ansvar for å følge opp barn og unge som har behov for tjenester også etter at spesialisthelsetjenesten har avsluttet behandlingen
- tydeliggjør hvilken rolle helsesykepleierne skal ha i arbeidet med barn og unge med psykiske plager og lidelser
Vi anbefaler også at Helse- og omsorgsdepartementet ber de regionale helseforetakene om å:
- sørge for at regionen har tilstrekkelig kapasitet til å gi god behandling til barn og unge som har behov for spesialiserte psykiske helsetjenester
- undersøke de store forskjellene mellom helseforetak i ventetider, i hvor mange henvisninger som blir avslått, i antall kontakter og i det ambulante tilbudet, og iverksette tiltak der det er uønsket variasjon
Spørsmål?
