Hopp til hovedinnhold
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster

Del av Dokument 1 (2026–2027) / Offentliggjort Økonomiske analyser: Tilleggsbevilgninger og realistisk budsjettering

Bruken av tilleggsbevilgninger har økt etter 2019. Betydelige bevilgninger blir vedtatt mot slutten av året, for så å bli overført til året etter. Når store beløp blir vedtatt sent på året og overført til neste år, blir sammenhengen mellom det vedtatte budsjettet og den faktiske ressursbruken svekket.

Funn

Sene tilleggsbevilgninger og overføringer

Etter 2019 har det blitt gjort større endringer på utgiftssiden i løpet av et budsjettår enn tidligere. En del av budsjettøkningene har gått til utgifter til lovbestemte ytelser og ordninger, men størsteparten har gått til andre utgifter.

Betydelige bevilgninger som blir vedtatt sent på året (i november og desember) blir overført mer eller mindre i sin helhet til året etter.

Flere av bevilgningene er til Forsvaret, men de omfatter også blant annet sene bevilgninger til skogvern i 2024 og 2025 hvor overført beløp er tilnærmet lik størrelsen på den sene bevilgningen.

Begrunnelser for økte tilleggsbevilgninger i perioden 2014–2025 

I analysen av alle begrunnelser for tilleggsbevilgninger i perioden 2014–2025, følger litt under halvparten av bevilgningene av tidligere vedtak og forpliktelser, mens resten er kategorisert som aktive nye grep.

Blant de aktive nye grepene er koronapandemien den største enkeltårsaken, etterfulgt av direkte og indirekte tiltak knyttet til krigen i Ukraina. Det er likevel en stor andel aktive nye grep som blir forklart av andre politiske satsinger og uforutsette hendelser.

Risiko og konsekvenser

Prinsippet om realistisk budsjettering tilsier at bevilgningene for det enkelte budsjettår i størst mulig grad bør svare til forventede utbetalinger i det samme året.

Når store beløp blir vedtatt sent i budsjettåret og deretter overføret til året etter, blir sammenhengen sammenhengen mellom det vedtatte budsjettet og den faktiske ressursbruken i året budsjettet gjelder for. Det gir også et misvisende bilde av planlagt bruk av fondsmidler i året midlene overføres til.

Videre kan en fortsatt trend med å finansiere nye politiske satsinger og ambisjoner gjennom tilleggsbevilgninger i løpet av budsjettåret gjøre det mer krevende å løse de langsiktige utfordringene for offentlige finanser som er skissert i Perspektivmeldingen 2024.

Kategorier: Offentlig forvaltning

Spørsmål?

Bilde av Tora Jarlsby

Tora Jarlsby

Ekspedisjonssjef

977 44 331 tja@riksrevisjonen.no
Bilde av Linda Hafstad

Linda Hafstad

Kommunikasjonsdirektør

470 38 968 LHAF@riksrevisjonen.no