Dokument 1 (2026–2027) / Offentliggjort Årlig rapport til Stortinget om regnskapsrevisjon 2025
Vesentlige svakheter i internkontrollen for sentrale IT-systemer hos Nav, Forsvarsbygg og Skatteetaten skaper usikkerhet om beløp i statens regnskaper.
-
(PDF, 2,89 MB)
Last ned fullversjon
Kort fortalt
- Statens regnskaper er i all hovedsak riktige og har god kvalitet.Det er positivt og gir tillit til offentlig pengebruk.
- Vi har ni kritikksaker: Fire med utgangspunkt i revisjon av årsregnskapene og fem enkeltsaker.
- Vi har fulgt opp to saker fra tidligere års revisjoner. Vi avslutter begge, men i en av sakene gir vi kritikk.
- Revisjon virker: Det er et generelt trekk at statsforvaltningen følger opp våre anbefalinger.
Vi har revidert
- Statsregnskapet, som er på totalt 3 149 milliarder kroner. Les hele rapporten her.
- 233 årsregnskap for departementene, statlige virksomheter og andre regnskapspliktige enheter i staten. 224 er i all vesentlighet riktige.
Statsregnskapet for 2025 er i all vesentlighet utarbeidet, presentert og avlagt i samsvar med gjeldende regler om statsregnskapet.
- Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet rundt vesentlige beløp i årsregnskapene til Nav, Forsvarsbygg og Skatteetaten.
- Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet rundt vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav og Skatteetaten som har betydning for mellomværendet med statskassen.
- Oversikter over samtykker er i all vesentlighet riktig presentert.
- Departementene har gitt forklaringer til alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall, men forklaringene sier i flere tilfeller lite om årsakene til avvikene.
Alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter med unntak av ni er i all vesentlighet riktige.
For to årsregnskaper har vi ikke kunnet uttale oss på grunn av vesentlige svakheter i virksomhetenes interne kontroll for IT-systemer. Vi har derfor ikke fått gjennomført revisjonshandlinger som vi har ansett som nødvendige.
- Arbeids- og velferdsetaten (Nav): betydelige svakheter i internkontrollen i flere sentrale datasystemer som håndterer ytelser i regnskapet til Nav. Les mer her
- Forsvarsbygg: vesentlige svakheter i Forsvarsbyggs generelle IT-kontroller i økonomisystemet og underliggende databaser. Les mer her
Hva er en revisjonsberetning hvor vi ikke kan uttale oss?
For syv årsregnskap har vi avgitt revisjonsberetninger med enkelte forbehold.
- Forsvaret: forbeholdet gjelder beholdning av varer og driftsmateriell, periodisering av kostnader, forpliktelser til fjerning av og opprydning samt salgs- og leieinntekter. Les mer her
- Forsvarets forskningsinstitutt: det er ikke nok bevis for regnskapslinjen som gjelder anleggsmidler.
- Forsvarsmateriell: kan ikke konkludere på at regnskapslinjene leverandørgjeld (1,4 milliarder kroner) og annen kortsiktig gjeld (1,3 milliarder kroner) er uten feil eller mangler.
- Folkehelseinstituttet: svakheter som gjelder varelager og verdsettelse av varelageret.
- Havforskningsinstituttet: svakheter i internkontrollen slik at det ikke har vært mulig å innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for inntekter knyttet til eksternfinansierte prosjekter. Les mer her
- Statens pensjonskasse: usikkerhet for utbetalinger til ordningen for avtalefestet pensjon for aldersgruppen 62–64 år på 1,3 milliarder kroner. Ordningen blir beregnet og utbetalt av Arbeids- og velferdsetaten (Nav) hvor det er identifisert betydelige svakheter i internkontrollen.
- Skatteetaten: revisjonsberetning med et forbehold fordi vi ikke kan bekrefte regnskapsføringen av skatter på om lag 890 milliarder kroner.
Hva er en revisjonsberetning med forbehold?
Kritikksaker
Kritikkverdig:
- Nav har, i 2025 som i 2024, betydelige svakheter i internkontrollen i flere databaser for stønader og tilskudd. Etablerte tilgangskontroller og logging oppfyller ikke kravene i økonomiregelverket. Les mer her
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har vesentlige uhjemlede merutgifter på flere utgiftsposter. Les mer her
- Nav sikrer ikke at sykepengeutbetalingene i saksbehandlingssystemet Speil er i henhold til folketrygdloven og økonomireglementet. Les mer her
- Klima- og miljødepartementets mangelfulle oppfølging og kontroll av tilskuddsmidler øker risikoen for økonomisk mislighold og feilaktig bruk av bistandsmidler. Les mer her
- Nærings- og fiskeridepartementet følger ikke forurensningslovens krav i sin forvaltning av de nedlagte gruvene de eier. Les mer her
Ikke tilfredsstillende
- Forsvaret mangler sentrale rutiner som sikrer at regnskapet gir et riktig bilde av beholdninger av varer og driftsmateriell. I årene 2023—2025 har de heller ikke fulgt bokføringsforskriftens § 6-1 om full telling av beholdninger av varer. Les mer her
- Forsvarsbygg har ikke etterlevd økonomireglementets krav om å etablere en tilstrekkelig og hensiktsmessig internkontroll på IT-området. Les mer her
- Nærings- og fiskeridepartementets etatsstyring har ikke bidratt til at svakheter i Havforskningsinstituttets internkontroll for eksternfinansierte prosjekter, har blitt utbedret. Les mer her
- Statens vegvesen sikrer ikke at anskaffelser og oppfølging av inngåtte rammeavtaler gjennomføres i tråd med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Les mer her
Oppfølging av tidligere saker
Vi følger opp revisjoner vi tidligere har rapportert til Stortinget. I år har vi fulgt opp to saker. Vi avslutter begge disse sakene, men den ene avsluttes med kritikk:
Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning av forurensning fra nedlagte gruver
Nærings- og fiskeridepartementet forvalter fortsatt ikke de nedlagte gruvene de eier, i samsvar med forurensingslovens krav, pålegg fra forurensningsmyndighetene og Stortingets forutsetninger for bevilgningene til å redusere forurensning. Vi avslutter allikevel saken siden dette er andre gang vi følger den opp, men med kritikk. Les mer her
Stortingets økonomiske ordninger til representanter
Vår oppfølging av undersøkelsen fra 2023 viser at Stortinget og Stortingets administrasjon har gjennomført tiltak for å følge opp og kontrollere de økonomiske ordningene til representantene.
Ny lov har blant annet klargjort viktige elementer ved ordningene for pendlerbolig, fratredelsesytelse og omstillingsytelse.
Det gjenstår fortsatt noen utfordringer knyttet til avkortingsreglene for virksomhetsinntekt i de tilfeller der det ikke er naturlig at ytelsen skal avkortes for hele virksomhetsinntekten.
Nye retningslinjer og rutiner legger til rette for en tett oppfølging av ordningene til representantene.
Vi legger til grunn at Stortingets administrasjon vil fortsette å følge opp ordningene og kontrollere at ytelsene blir korrekt avkortet for annen skattepliktig inntekt.
Spørsmål?