Dokument 3:2 (2018–2019) / Offentliggjort 06.11.2018 Kontroll med forvaltningen av statlige selskaper 2017

Funn og anbefalinger

Helse Sør-Østs gjennomføring av radiologiprogrammet RIS/PACS

• Helse Sør-Øst har ikke nådd målet om bedre pasientsikkerhet og økt effektivitet ved innføring av en felles radiologiløsning for helseforetakene i regionen. 
• Planleggingen og gjennomføringen av radiologiprogrammet har pågått i sju år, med betydelig ressursbruk og økonomisk tap.
• Løsningen har ikke vært god nok, og den har vært til stor belastning for involvert personell. Dette kan ha svekket pasientsikkerheten, noe Riksrevisjonen mener er alvorlig.
• Etter Riksrevisjonens vurdering er det sterkt kritikkverdig at radiologiprogrammet ikke ble styrt etter nytte og risiko, at styrende organer ikke forvaltet styringsmyndigheten sin på en målrettet og god måte og at oppdragsgiveren ikke fulgte leverandøren godt nok opp.

Riksrevisjonen anbefaler at Helse Sør-Øst RHF ved anskaffelser og innføring av IKT-systemer

• utreder aktørenes behov og oppklarer eventuelle uforenlige krav
• utnytter handlingsrommet som forhandlinger normalt skal gi, for at leverandøren skal kunne gi sitt beste tilbud, og for at produktets egenskaper blir tilstrekkelig belyst
• oppretter en organisasjonsstruktur som gir klare styringslinjer med kompetente og beslutningsdyktige styringsorganer
• etablerer og tar i bruk risikostyringssystemer som sikrer at korrekt og relevant informasjon når fram til beslutningsorganer og videreføres til neste fase i prosessen
• sørger for at prosjekter/programmer tidlig avklarer hva som forventes av leverandøren og kreves av produktet, og følger dette tett opp mot målene – blant annet gjelder dette gevinster i planleggings- og i gjennomføringsfasen, og å styre etter nytt

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at de regionale helseforetakene ved anskaffelser og gjennomføring av IKT-prosjekter har den nødvendige kompetansen, og at styringen og oppfølgingen tilpasses prosjektets kompleksitet.

Helse Sør-Øst RHFs program for fornying og standardisering av arbeidsprosesser og teknologi

• Helse Sør-Øst RHFs program for fornying og standardisering av arbeidsprosesser og teknologi – Digital fornying – var høsten 2013 kostnadsberegnet til 5,5 milliarder kroner.
• Programmet skal sørge for at målene i regionens IKT-strategi nås.
• Helse- og omsorgsdepartementet har ikke noe klart estimat av sluttkostnaden for programmet. Foreløpig er det bokført tap på rundt 270 millioner kroner.
• Det synes uklart om ambisjonen i de opprinnelige programmene blir nådd.
• Det er ikke mulig å si noe om når de ulike satsingsområdene som skulle vært ferdig i 2017, er avsluttet, eller å få en oversikt over gevinster av det opprinnelige programmet.

Riksrevisjonen mener at Stortinget burde ha fått en samlet orientering om status for programmet. Stortinget er i etterkant kun orientert om problemer i enkeltprosjekter eller enkelthendelser som er omtalt i media.

Godtgjørelse til styret og daglig leder i statlig heleide selskaper

• Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at rapporteringen og åpenheten om kostnadene til styrer og daglig ledere samt kostnadene til styreansvarsforsikringer, er utilstrekkelig framstilt i årsregnskapene til flere av selskapene.
• Antall selskaper med styreansvarsforsikring og kostnadene som selskapene har til styreansvarsforsikringer har økt .
• Etter Riksrevisjonens vurdering bør departementene ta stilling til om kostnaden til styreansvarsforsikringer er å anse som en del av styrets samlede godtgjørelse.

Riksrevisjonen anbefaler at

• departementene i sin oppfølging av styrene har oppmerksomhet på veksten i godtgjørelsen til styret
• departementene i større grad påser at styrene tar hensyn til moderasjon ved fastsettelsen av fastlønn og eventuell bonus til daglig leder
• departementene påser at regnskapslovens krav til den regnskapspliktige om å gi korrekt og dekkende informasjon i årsregnskapet, følges av selskapene
• Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med utformingen av den statlige eierskapspolitikken vurderer om styreansvarsforsikringer skal ses på som en del av styrets godtgjørelse

Internkontroll og rutiner ved håndtering av innsideinformasjon

• Departementenes retningslinjer gir ikke god nok veiledning i å identifisere den innsideinformasjonen de har som sektormyndighet.
• Riksrevisjonens undersøkelse viser at det ikke føres innsidelister i alle tilfellene der det foreligger innsideinformasjon.
• Svakheter i håndteringen av innsideinformasjon innebærer risiko for at slike opplysninger kan misbrukes. 
• Departementene kontrollerer ikke om de ansatte kjenner regelverket, eller om de håndterer informasjon på en forsvarlig måte.
• Riksrevisjonen konstaterer at det er stor variasjon i hvor strenge retningslinjer departementene har fastsatt for ansattes eierskap til og handel med verdipapirer, uten at det ser ut til å være gode grunner for disse forskjellene.

Riksrevisjonen anbefaler at

• departementene utarbeider retningslinjer som gir bedre veiledning i å identifisere den typen innsideinformasjon departementene har som sektormyndighet
• departementene, for å sikre en tilbørlig aktsom håndtering av innsideinformasjon, fører innsideliste i alle tilfellene der det foreligger slik informasjon alle tilfeller der departementene konkret vurderer om det finnes eller skapes innsideinformasjon, blir dokumentert
• departementene gjennomfører risikovurderinger av hvorvidt innsideinformasjon kan misbrukes
• departementene gjennomfører kontroller av hvorvidt de ansatte kjenner regelverket for håndtering av innsideinformasjon, og om de ansatte håndterer innsideinformasjonen på en forsvarlig måte

Styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten

• De fleste styrene i helseforetakene får mye informasjon om kvalitet og pasientsikkerhet.
• Etter Riksrevisjonens vurdering er imidlertid styrene for passive i sin rolle med å påse at de får nødvendig informasjon om vesentlige utfordringer.
• Mange av styrene i foretakene følger ikke godt nok opp at risikostyringen og styringssystemet fungerer. Styrene har dermed ikke tilstrekkelig kjennskap til om styringssystemet bidrar til kvalitetsforbedring. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette kritikkverdig.
• Prosessen med styrevalg i Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene sikrer ikke godt nok at hvert styre samlet sett har riktig kompetanse.

Riksrevisjonen anbefaler at

• styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene som del av sitt tilsynsansvar
• etterspør relevant informasjon om kvalitetsutfordringer i det enkelte foretak og om hvorvidt igangsatte tiltak gir ønsket effekt 
• etterspør sammenligninger med andre foretak, og sørger for å lære av de beste – både i og utenfor offentlig helsesektor – for å bidra til kvalitetsforbedring 
• påser at styringssystemet, inkludert risikostyringen, fungerer i tråd med hensikten og bidrar til kvalitetsforbedring av tjenestene 
• Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene sørger for at styremedlemmene får nødvendig opplæring i risikostyring, slik at styret har forutsetninger for å kunne vurdere om risikostyringsprosessen er egnet til å identifisere de reelle utfordringene i foretaket
• Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene evaluerer prosessen med valg av styremedlemmer og vurderer hvilke tiltak som kan bidra til at styrene samlet sett får en kompetanse som står i forhold til utfordringene i hvert enkelt foretak

Lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS

• Riksrevisjonens undersøkelse viser at Avinor AS har hatt en sterk inntektsvekst, men at kostnadsveksten har vært høyere.
• Avinors driftskostnader per passasjer har økt kraftig i perioden 2010–2017, mens de sju lufthavnselskapene som Avinor er sammenlignet med, i gjennomsnitt har hatt en reduksjon i disse kostnadene.
• Etter Riksrevisjonens vurdering er kostnadsveksten og den svekkede lønnsomhetsutviklingen kritikkverdig og ikke i tråd med kravet om effektiv drift.
• En vesentlig andel av Avinors investeringsprosjekter, 41 prosent, overholder ikke de opprinnelige kostnadsrammene. 

Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet

• stiller krav om at Avinor reduserer selskapets samlede kostnadsvekst og utvikler indikatorer som gjør det lettere å kontrollere om driften er kostnadseffektiv
• stiller krav om at Avinor forbedrer kostnadsestimeringen for store investeringsprosjekter og sikrer at en større andel av prosjektene overholder de opprinnelige kostnadsrammene
• sikrer seg informasjon og gjennomfører regelmessige analyser for å kunne følge opp om samfunnsoppdraget og de samfunnspålagte oppgavene utføres så kostnadseffektivt som mulig

Legekapasitet i sykehusene

• Etter Riksrevisjonens vurdering kan mange poliklinikker øke aktiviteten og dermed redusere ventetiden for pasienter som venter på utredning.
• For å kunne møte den forventet voksende etterspørselen etter spesialisthelsetjenester i årene som kommer, er det etter Riksrevisjonens vurdering behov for en mer effektiv bruk av legeressursene gjennom mer systematisk planlegging og oppfølging av aktiviteten ved sykehusene.
• Det er stor forskjell mellom poliklinikkene i hvor langt framover de planlegger legenes aktiviteter. Den viktigste årsaken til kort planlegging er manglende oversikt over legeressursene.
• I poliklinikker med kort planlegging er det relativt sett flere pasienter som ikke får gjennomført konsultasjon innen planlagt tid. 

Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene

• sørger for at styringssystemene fungerer slik at ledere på ulike nivåer kan planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere driften som fremmer effektiv bruk av legeressursene
• arbeider for at støtteverktøyene blir mer tilpasset legenes kliniske hverdag
• følger opp at de kliniske enhetene har lang nok planleggingshorisont
• følger opp at de kliniske enhetene setter i verk tiltak for å prioritere de riktige pasientene, slik at man kan frigjøre legeressurser til pasienter med større behov
• legger til rette for at ledere som arbeider klinisk, får tilstrekkelig administrativ støtte
• de regionale helseforetakene bistår helseforetakene både med å sikre at ledere på ulike nivåer har brukervennlige hjelpemidler og oppdatert og relevant styringsinformasjon, og at legene får støtteverktøy som er mer tilpasset deres kliniske hverdag

Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene fortsetter arbeidet med å redusere unødvendig venting for pasienter og uønsket variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse i driften.

Sju tidligere rapporterte saker avsluttet

Følgende saker er herved avsluttet:

• Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader i selskaper med statlig eierandel fra Dokument 3:2 (2015–2016)
• De regionale helseforetakenes forvaltning av ordningen med private lege- og psykologspesialister fra Dokument 3:2 (2015−2016)
• Helseforetakenes aktivitetsutvikling innen dag- og døgnkirurgi fra Dokument 3:2 (2015–2016)
• Helseforetakenes ivaretakelse av informasjonssikkerhet i medisinsk-teknisk utstyr fra Dokument 3:2 (2015−2016)
• Kostnadseffektiv drift og økonomistyring i scenekunstselskapene og Kulturdepartementets oppfølging fra Dokument 3:2 (2015–2016)
• Landbruks- og matdepartementets eierskapsutøvelsefra Dokument 3:2 (2015–2016)
• NSB Persontogs håndtering av alternativ transport ved innstillinger og forsinkelser fra Dokument 3:2 (2015–2016)

Dette er en del av Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper (selskapskontrollen).

Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 7. mars 2019.

Les mer på stortinget.no