Dokument 3:8 (2018–2019) / Offentliggjort Undersøkelse av norsk-russisk miljøsamarbeid

Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland bygger gjensidig tillit og gir felles kunnskap. At norske myndigheter fortsatt arbeider overfor russiske myndigheter for å redusere utslippene fra nikkelverkene har stor betydning for miljøet i begge lands nordområder.

Funn

Rom for å styrke samarbeidet i flere av prosjektene og å synliggjøre nytten av kunnskapen som samarbeidet framskaffer

  • Det grensenære samarbeidet har bidratt med mye felles kunnskap, men problemene med utslippene fra nikkelverkene er fortsatt uløst.
  • Partene i miljøkommisjonen kan gjøre større bruk av kunnskapen om det biologiske mangfoldet og synliggjøre denne.
  • Norske myndigheter bidrar med kunnskap for å styrke arbeidet med å redusere forurensning i Russland.
  • Havmiljøsamarbeidet har oppnådd resultater, men det gjenstår mye før målene er nådd.

Det mangler fortsatt et felles regelverk for gjennomføringen av arbeidet

  • Arbeidet er hensiktsmessig organisert på norsk side
  • Konkretisering av arbeidsprogrammene kan bidra til å styrke miljøkommisjonen og dens rolle i gjennomføringen og oppfølgingen av det bilaterale samarbeidet.

Midlene til å finansiere arbeidet synes å bli utbetalt unødig sent

  • Norske midler blir brukt til gjennomføring av prosjekter i Russland og for å støtte deltakelse fra Russland på samarbeidsmøter.
  • Klima- og miljødepartementet har ikke hatt noen særskilt oppfølging av norske midler som brukes til prosjektgjennomføring i Russland.
  • Selv om det er relativt små beløp forutsettes det at norske myndigheter har nødvendig kontroll med overføringen av slike midler

Anbefalinger

  • For å styrke miljøkommisjonens arbeid bør Klima- og miljødepartementet i henhold til artikkel 6 i avtalen av 3. september 1992 i samarbeid med russiske myndigheter fortsette å utarbeide regler og prosedyrer for samarbeidet.
  • Klima- og miljødepartementet må fortsette arbeidet med å definere en tålegrense for naturen i grenseområdene.
  • Norge må fortsette å være en pådriver for å nå målet om å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene.
  • Klima- og miljødepartementet må fortsette arbeidet med å harmonisere metoder for måling av forurensning av tungmetaller både i luft og på land.
  • Klima- og miljødepartementet bør fortsette å bidra til at det blir utarbeidet en oppdatert flerbruksplan for Pasvikvassdraget. En slik flerbruksplan bør fungere som et reelt virkemiddel i arbeidet med å forvalte vassdraget og bidra til en tilpasset miljøovervåkning av området. 
  • Klima- og miljødepartementet kan gjøre mer nytte av kunnskapen om truede fugle- og dyrearter som bygges opp gjennom det bilaterale miljøsamarbeidet og i større grad synliggjøre dette.
  • Forvaltningen av arter er et nasjonalt ansvar. For felles bestander er det likevel et potensial for at Norge og Russland i større grad kan diskutere hvilke tiltak landene kan sette i verk hver for seg eller sammen for ytterligere å ta vare på de sjeldne og truede artene som man har framskaffet kunnskap om gjennom samarbeidet.
  • Utenriksdepartementet bør effektivisere den interne prosessen med å tilgjengeliggjøre midlene som finansierer store deler av det bilaterale miljøsamarbeidet på norsk side slik at midlene kan utbetales tidligere på året.

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Miljøvernavtalen mellom Norge og Sovjetunionen ble inngått i 1988. En oppdatert avtale ble inngått med det nye Russland i 1992. Sentrale årsaker til at samarbeidet kom i stand, var – i tillegg til muligheten for samarbeid om miljø som følge av avspenningen mellom øst og vest – Norges bekymringer for forurensningen fra nikkelverkene på Kolahalvøya og opphopingen av kilder til radioaktiv forurensning i Norges nærområder i Finnmark.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere gjennomføringen av den norsk-russiske avtalen om miljøvernsamarbeid og å utarbeide anbefalinger til myndighetene om utviklingen av samarbeidet.

Revisjonen er utført i samarbeid med Den russiske føderasjons riksrevisjon

Les felles memorandum for de to riksrevisjonene om revisjonen her

Denne saken er ferdigbehandlet av Stortinget

Saken ble behandlet i Stortinget 17. juni 2019.

Les mer på stortinget.no
Kategorier: Miljø Utenriks

Spørsmål?

Bilde av Therese Johnsen

Therese Johnsen

Ekspedisjonssjef

911 52 826

therese.johnsen@riksrevisjonen.no

Bilde av Sissel Elisabet Helminsen

Sissel Elisabet Helminsen

Kommunikasjonsrådgiver

977 27 237

sissel.helminsen@riksrevisjonen.no