Dokument 3:13 (2018–2019) / Offentliggjort Undersøkelse av rovviltforvaltningen
Svak styring preger rovviltforvaltningen. Rovviltnemndene og miljømyndighetene er uenige i hvordan sonene prioritert for rovvilt og beitedyr skal utformes og plasseres. Det bidrar til at forvaltningen av rovvilt og beskyttelse av beitenæringene ikke fungerer etter hensikten.
- 
                                    (PDF, 19,11 MB)
                                    
                                        
Last ned fullversjon
 
Hovedfunn
Stortingets bestandsmål for rovvilt er delvis nådd, og det er utfordringer med den genetiske levedyktigheten til ulv og jerv i Skandinavia
- Bestandsmålene for ulv, jerv og kongeørn er stort sett nådd i perioden, men for bjørn og gaupe ligger bestanden under det årlige målet.
 - Den genetiske variasjonen blant ulv i Skandinavia er svært lav, og det høye innavlsnivået er en stor trussel mot ulvens overlevelse på sikt.
 
Sauenæringen er livskraftig nasjonalt, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning
- Antallet sau og lam på utmarksbeite har vært stabilt de senere årene.
 - Noen beiteområder har en svært høy rovviltbelastning, som medfører utfordringer for dyrevelferden til sau og lam på utmarksbeite.
 - For reindriften utgjør rovvilt en betydelig belastning i deler av landet.
 
Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen
- Ulv og bjørn yngler hovedsakelig innenfor rovviltprioritert sone, for jerv og gaupe må flere forvaltningsregioner telle med ynglinger i beiteprioritert sone for å kunne nå bestandsmålet.
 - Konsekvensen er en økt belastning på beitenæringen og et høyere konfliktnivå.
 - Dagens soner har liten betydning for reindriftsnæringen, ettersom reinen forflytter seg over store områder, uavhengig av rovviltsonene.
 
Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv
- Kvotejakt på gaupe og lisensfelling av bjørn og ulv fungerer stort sett som virkemiddel for å regulere rovviltbestandene.
 - Lisensfelling av jerv er krevende, og en stor andel av felte jerv tas ut gjennom skadefelling/ekstraordinære uttak gjennomført av Statens naturoppsyn.
 - Skadefelling er i liten grad reelt tapsforebyggende når akutte skadesituasjoner oppstår, fordi skadefelling på barmark er vanskelig og tidkrevende.
 
Miljøforvaltningen har for lite kunnskap både om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak
- Forvaltningen har for lite kunnskap om effekter av forebyggende og konfliktdempende tiltak.
 - Klima- og miljødepartementets prosjekt for å framskaffe kunnskap om tapsårsaker i beitenæringen har ikke fått tilgang til relevante data før i 2019, grunnet lav tillit til prosjektet i sauenæringen.
 - Rapporteringen om tilskuddsmidler gir Klima- og miljødepartementet et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak faktisk bidrar til god måloppnåelse, og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.
 
Klima- og miljødepartementet har ikke sørget for å avklare uenighet om regionale forvaltningsplaner for rovvilt
- Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene er grunnleggende uenige på flere vesentlige punkter i fortolkningen av både gjeldende regelverk og Stortingets rovviltforlik.
 - Rovviltnemndene endrer i liten grad forvaltningsplanene på grunnlag av Miljødirektoratets uttalelser.
 - I Nordland foreligger det ikke en godkjent forvaltningsplan, og det er kritikkverdig at Klima- og miljødepartementet har latt det gå så lang tid uten å avklare uenighet og sørge for at planen foreligger.
 
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å
- vurdere tiltak for å sikre mer funksjonelle forvaltningssoner, som ivaretar både rovvilt og beitenæringene
 - vurdere fordelingen av de nasjonale bestandsmålene mellom forvaltningsregionene for rovvilt
 - vurdere hvordan skadefellingen kan bli iverksatt så effektivt som mulig
 - vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes slik at rovviltbelastningen i reindriftsnæringen reduseres
 - sørge for nødvendige avklaringer når det oppstår uenighet mellom miljømyndighetene og rovviltnemndene, for eksempel i arbeidet med å utforme forvaltningsplaner
 - fortsette å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om rovviltbestandene, og forsterke arbeidet med å bygge kunnskap om både årsaker til tap av beitedyr og effekten av forebyggende og konfliktdempende tiltak
 
Bakgrunn og mål
Rovviltforvaltningens todelte mål er å sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltbestandene, og samtidig ta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen, og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring. Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2018.
Denne saken er ferdigbehandlet i Stortinget
Les mer på stortinget.noOppdatert fredag 20. september
Spørsmål?