Dokument 3:13 (2018–2019) / Offentliggjort 18.06.2019 Undersøkelse av rovviltforvaltningen

Hovedfunn

Stortingets bestandsmål for rovvilt er delvis nådd, og det er utfordringer med den genetiske levedyktigheten til ulv og jerv i Skandinavia

• Bestandsmålene for ulv, jerv og kongeørn er stort sett nådd i perioden, men for bjørn og gaupe ligger bestanden under det årlige målet.
• Den genetiske variasjonen blant ulv i Skandinavia er svært lav, og det høye innavlsnivået er en stor trussel mot ulvens overlevelse på sikt.

Sauenæringen er livskraftig nasjonalt, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning

• Antallet sau og lam på utmarksbeite har vært stabilt de senere årene.
• Noen beiteområder har en svært høy rovviltbelastning, som medfører utfordringer for dyrevelferden til sau og lam på utmarksbeite.
• For reindriften utgjør rovvilt en betydelig belastning i deler av landet.

Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen

• Ulv og bjørn yngler hovedsakelig innenfor rovviltprioritert sone, for jerv og gaupe må flere forvaltningsregioner telle med ynglinger i beiteprioritert sone for å kunne nå bestandsmålet.
• Konsekvensen er en økt belastning på beitenæringen og et høyere konfliktnivå.
• Dagens soner har liten betydning for reindriftsnæringen, ettersom reinen forflytter seg over store områder, uavhengig av rovviltsonene.

Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv

• Kvotejakt på gaupe og lisensfelling av bjørn og ulv fungerer stort sett som virkemiddel for å regulere rovviltbestandene.
• Lisensfelling av jerv er krevende, og en stor andel av felte jerv tas ut gjennom skadefelling/ekstraordinære uttak gjennomført av Statens naturoppsyn.
• Skadefelling er i liten grad reelt tapsforebyggende når akutte skadesituasjoner oppstår, fordi skadefelling på barmark er vanskelig og tidkrevende.

Miljøforvaltningen har for lite kunnskap både om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak

• Forvaltningen har for lite kunnskap om effekter av forebyggende og konfliktdempende tiltak.
• Klima- og miljødepartementets prosjekt for å framskaffe kunnskap om tapsårsaker i beitenæringen har ikke fått tilgang til relevante data før i 2019, grunnet lav tillit til prosjektet i sauenæringen.
• Rapporteringen om tilskuddsmidler gir Klima- og miljødepartementet et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak faktisk bidrar til god måloppnåelse, og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.

Klima- og miljødepartementet har ikke sørget for å avklare uenighet om regionale forvaltningsplaner for rovvilt

• Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene er grunnleggende uenige på flere vesentlige punkter i fortolkningen av både gjeldende regelverk og Stortingets rovviltforlik.
• Rovviltnemndene endrer i liten grad forvaltningsplanene på grunnlag av Miljødirektoratets uttalelser.
• I Nordland foreligger det ikke en godkjent forvaltningsplan, og det er kritikkverdig at Klima- og miljødepartementet har latt det gå så lang tid uten å avklare uenighet og sørge for at planen foreligger.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å

• vurdere tiltak for å sikre mer funksjonelle forvaltningssoner, som ivaretar både rovvilt og beitenæringene
• vurdere fordelingen av de nasjonale bestandsmålene mellom forvaltningsregionene for rovvilt
• vurdere hvordan skadefellingen kan bli iverksatt så effektivt som mulig
• vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes slik at rovviltbelastningen i reindriftsnæringen reduseres
• sørge for nødvendige avklaringer når det oppstår uenighet mellom miljømyndighetene og rovviltnemndene, for eksempel i arbeidet med å utforme forvaltningsplaner
• fortsette å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om rovviltbestandene, og forsterke arbeidet med å bygge kunnskap om både årsaker til tap av beitedyr og effekten av forebyggende og konfliktdempende tiltak

Bakgrunn og mål

Rovviltforvaltningens todelte mål er å sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltbestandene, og samtidig ta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen, og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring. Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2018.

Denne saken er ferdigbehandlet i Stortinget

Saken ble behandlet av Stortinget 5. mai 2020.

Les mer på stortinget.no

Oppdatert fredag 20. september

Vi har rettet en feil i pdf-filen, og publiserte rettet versjon 20. september 2019.