Dokument 3:13 (2018–2019) / Offentliggjort Undersøkelse av rovviltforvaltningen

Svak styring preger rovviltforvaltningen. Rovviltnemndene og miljømyndighetene er uenige i hvordan sonene prioritert for rovvilt og beitedyr skal utformes og plasseres. Det bidrar til at forvaltningen av rovvilt og beskyttelse av beitenæringene ikke fungerer etter hensikten.

Hovedfunn

Stortingets bestandsmål for rovvilt er delvis nådd, og det er utfordringer med den genetiske levedyktigheten til ulv og jerv i Skandinavia

  • Bestandsmålene for ulv, jerv og kongeørn er stort sett nådd i perioden, men for bjørn og gaupe ligger bestanden under det årlige målet.
  • Den genetiske variasjonen blant ulv i Skandinavia er svært lav, og det høye innavlsnivået er en stor trussel mot ulvens overlevelse på sikt.

Sauenæringen er livskraftig nasjonalt, men noen beiteområder har svært høy rovviltbelastning

  • Antallet sau og lam på utmarksbeite har vært stabilt de senere årene.
  • Noen beiteområder har en svært høy rovviltbelastning, som medfører utfordringer for dyrevelferden til sau og lam på utmarksbeite.
  • For reindriften utgjør rovvilt en betydelig belastning i deler av landet.

Forutsetningene om soneforvaltning er bare delvis innfridd, og soneforvaltningen er særlig lite egnet for å ivareta reindriftsnæringen

  • Ulv og bjørn yngler hovedsakelig innenfor rovviltprioritert sone, for jerv og gaupe må flere forvaltningsregioner telle med ynglinger i beiteprioritert sone for å kunne nå bestandsmålet.
  • Konsekvensen er en økt belastning på beitenæringen og et høyere konfliktnivå.
  • Dagens soner har liten betydning for reindriftsnæringen, ettersom reinen forflytter seg over store områder, uavhengig av rovviltsonene.

Lisensfelling fungerer som virkemiddel for å regulere de fleste rovviltbestandene, men skadefelling er i liten grad effektiv

  • Kvotejakt på gaupe og lisensfelling av bjørn og ulv fungerer stort sett som virkemiddel for å regulere rovviltbestandene.
  • Lisensfelling av jerv er krevende, og en stor andel av felte jerv tas ut gjennom skadefelling/ekstraordinære uttak gjennomført av Statens naturoppsyn.
  • Skadefelling er i liten grad reelt tapsforebyggende når akutte skadesituasjoner oppstår, fordi skadefelling på barmark er vanskelig og tidkrevende.

Miljøforvaltningen har for lite kunnskap både om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak

  • Forvaltningen har for lite kunnskap om effekter av forebyggende og konfliktdempende tiltak.
  • Klima- og miljødepartementets prosjekt for å framskaffe kunnskap om tapsårsaker i beitenæringen har ikke fått tilgang til relevante data før i 2019, grunnet lav tillit til prosjektet i sauenæringen.
  • Rapporteringen om tilskuddsmidler gir Klima- og miljødepartementet et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak faktisk bidrar til god måloppnåelse, og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.

Klima- og miljødepartementet har ikke sørget for å avklare uenighet om regionale forvaltningsplaner for rovvilt

  • Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene er grunnleggende uenige på flere vesentlige punkter i fortolkningen av både gjeldende regelverk og Stortingets rovviltforlik.
  • Rovviltnemndene endrer i liten grad forvaltningsplanene på grunnlag av Miljødirektoratets uttalelser.
  • I Nordland foreligger det ikke en godkjent forvaltningsplan, og det er kritikkverdig at Klima- og miljødepartementet har latt det gå så lang tid uten å avklare uenighet og sørge for at planen foreligger.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å

  • vurdere tiltak for å sikre mer funksjonelle forvaltningssoner, som ivaretar både rovvilt og beitenæringene
  • vurdere fordelingen av de nasjonale bestandsmålene mellom forvaltningsregionene for rovvilt
  • vurdere hvordan skadefellingen kan bli iverksatt så effektivt som mulig
  • vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes slik at rovviltbelastningen i reindriftsnæringen reduseres
  • sørge for nødvendige avklaringer når det oppstår uenighet mellom miljømyndighetene og rovviltnemndene, for eksempel i arbeidet med å utforme forvaltningsplaner
  • fortsette å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om rovviltbestandene, og forsterke arbeidet med å bygge kunnskap om både årsaker til tap av beitedyr og effekten av forebyggende og konfliktdempende tiltak

Bakgrunn og mål

Rovviltforvaltningens todelte mål er å sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltbestandene, og samtidig ta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen, og i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, legger til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring. Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2018.

Denne saken er sendt til Stortinget

Saken ble levert til kontroll- og konstitusjonskomiteen 18. juni 2019.

Følg saken videre på stortinget.no
Kategorier: Miljø Landbruk og fiske

Spørsmål?

Bilde av Kristine Strømmen

Kristine Strømmen

Pressekontakt

952 11 856

kristine.strommen@riksrevisjonen.no

Kristin Amundsen

Avdelingsdirektør

415 19 011

kristin.amundsen@riksrevisjonen.no