Del av Dokument 3:2 (2020–2021) / Offentliggjort Undersøkelse av Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer
Vår undersøkelse viser at driftsstabiliteten i jernbanenettet ikke er forbedret etter at Bane NOR ble etablert. Målet for punktlighet ble ikke nådd verken i 2018 eller 2019. Bane NOR har heller ikke god nok kontroll med kostnadene i store investeringsprosjekter.
-
(PDF, 0,99 MB)
Last ned fullversjon
Kort fortalt
- Målet med jernbanereformen er mer effektiv forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. Reformen førte til store organisatoriske endringer i sektoren.
- Bane NOR SF ble etablert 1. januar 2017 som en del av jernbanereformen.
- Bane NOR brukte 8,1 milliarder kroner på drift og vedlikehold og 11,1 milliarder kroner til utbyggingsprosjekter i 2019.
- Driftsstabilitet brukes som et mål for kvaliteten på infrastrukturen og har måltall for punktlighet og andelen tog som kjører uten forsinkelser og i tråd med rutetabell.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
Det er kritikkverdig at Bane NOR fortsatt ikke har et godt nok system for å måle produktiviteten, ikke har god nok kontroll med kostnadene i store investeringer og at Samferdselsdepartementet har fått for lite styringsinformasjon til å følge opp effektiviteten.
Funn
- Andelen tog som er punktlige ved endestasjonen, er ikke økt i perioden 2017–2019.
- Målet for punktlighet ble ikke nådd i 2018 og 2019.
- Andelen tog som ikke er forsinket og kjører i tråd med rutetabellene er ikke økt i perioden. Målene ble ikke nådd i 2017–2019.
- Den svake driftsstabiliteten i jernbanenettet kan forklares med økt togtrafikk som har økt slitasjen på infrastrukturen og et økende vedlikeholdsetterslep. I tillegg har kapasiteten vært presset.
- Antall registrerte objekter har økt fra om lag 768 000 i 2015 til 1 025 400 i 2020.
- Bane NOR har laget en vedlikeholdsstrategi med tiltak og systemer for å få bedre oversikt over infrastrukturens tilstand og behov, og for å oppnå et mer målrettet og effektivt vedlikehold av jernbanenettet.
- Dokumentasjonen av tilstanden på banen er likevel ufullstendig.
- Bane NOR har arbeidet med å utvikle indikatorer for måle produktiviteten i driften og vedlikeholdet av infrastrukturen.
- Bane NOR har likevel ikke klart å etablere et system som måler produktiviteten i vedlikeholdsarbeidet på en tilfredsstillende måte.
- Bane NOR har ikke klart å koble driftsdata med økonomiske data. Det er derfor fortsatt uklart om økte vedlikeholdskostnader har gitt en tilsvarende økning i utført vedlikehold de siste årene.
- Bane NOR burde etter nærmere fire års drift ha kommet lengre i etableringen av et system for å måle produktiviteten i driften og vedlikeholdet.
- For intercity-prosjekter under planlegging eller utbygging er det en samlet økning i kostnadsestimatene på over 63 milliarder kroner, nær 43 prosent.
- De 14 intercity-prosjektene er nå anslått å koste over 211 milliarder kroner. Follobanen utgjør 35 milliarder kroner.
- Bane NORs 18 største investeringsprosjekter som er ferdigstilt eller under utbygging i perioden 2004–2019 har store kostnadsøkninger. Antall jernbaneprosjekter med kostnadsøkninger utover vedtatte rammer er vesentlig høyere enn forventet.
- Bane NOR har et mål om å redusere utbyggingskostnadene med 9 milliarder kroner innen 2029. Prognosen viser derimot netto kostnadsøkninger på 9 milliarder kroner.
- De store økningene i kostnadsestimatene skaper utfordringer for gjennomføringen av jernbaneprosjekter i Nasjonal transportplan.
- Det er positivt at Bane NOR har tiltak for å forbedre prosjektgjennomføringen, men det er for tidlig å si om tiltakene vil gi lavere byggekostnader.
- Det har ikke blitt synlige forbedringer i kontrollen med kostnadene i store utbyggingsprosjekter etter at Bane NOR ble etablert.
- Samferdselsdepartementet er bekymret for kostnadsutviklingen i jernbanesektoren, og mener at det gjenstår et stykke arbeid før Bane NOR kan sies å ha god nok styring og kontroll med kostnadene i de store investeringsprosjektene.
- Ikke alle kostnadsøkningene i jernbaneprosjektene skyldes dårlig kostnadskontroll hos Bane NOR. Størrelsen på kostnadsøkningene og andelen prosjekter med kostnadsøkninger tilsier likevel at Bane NOR så langt ikke har god nok kontroll med kostnadene i store investeringsprosjekter.
- Departementet burde ha forsikret seg om at det forelå bedre styringsinformasjon nå som det har gått nesten fire år siden Bane NOR ble etablert.
- Departementet har ikke god nok informasjon om produktiviteten i drift, vedlikehold og effektiviteten i investeringer.
- Departementets gevinstrealiseringsplan for jernbanereformen gir ikke en reell oversikt over gevinstene ved jernbanereformen for investeringsprosjekter.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet følger opp at:
- Bane NOR etablerer et system som er godt nok til å måle produktiviteten i driften og vedlikeholdet av jernbanenettet.
- Bane NOR får bedre kostnadskontroll i store investeringsprosjekter.
- det foreligger nødvendig og pålitelig styringsinformasjon for å følge opp effektiviteten i Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen.
Bakgrunn
Bane NOR SF ble etablert med jernbanereformen fra 1. januar 2017 for å bidra til mer effektiv forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. Bane NOR har et særlig ansvar for å oppnå gevinster innenfor forvaltning, drift og vedlikehold, bygging av infrastruktur og eiendomsforvaltning. Bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen skal bidra til en driftsstabil jernbane. Det er også et mål å gjennomføre investeringsprosjektene innenfor kostnadsrammene. Målet med undersøkelsen har vært å se på i hvilken grad Bane NOR når målene for drift, vedlikehold og investeringer, og om foretaket har etablert et system for å måle produktiviteten. Videre har formålet vært å undersøke om Samferdselsdepartementet har tilstrekkelig styringsinformasjon til å følge opp effektiviteten i Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer.
Undersøkelsen er også en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om effektivitet i vedlikehold av jernbanenettet.
Spørsmål?
