Dokument 3:14 (2020─2021) / Offentliggjort Undersøkelser av IT-satsingen Én innbygger ─ én journal; styring og anskaffelser
Det er svakheter ved helsemyndighetenes styring og kontroll av IT-satsingen Én innbygger - én journal og reglene for anskaffelser er brutt, viser våre undersøkelser.
-
(PDF, 1,07 MB)
Les oppsummeringen av begge undersøkelsene
- Vi har undersøkt to saker om Én innbygger – én journal: Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet og Direktoratet for e-helses anskaffelser av konsulenttjenester.
- Merk: Undersøkelsene har hver sin rapport, men en felles oppsummering. Du finner alle tre i lenkene over.
- Én innbygger – én journal er en stor, langsiktig IT-satsing for bedre journalsystemer i helsevesenet.
- Et hovedmål med satsingen er at all pasientinformasjon skal være tilgjengelig der den trengs, både for pasienter og helsepersonell.
- Journalløsningen Akson er en viktig del av Én innbygger – én journal.
- Direktoratet for e-helse anskaffer konsulenttjenester for å gjøre jobben.
Konklusjoner
- Flere aktører satser på egne journalløsninger.
- Veikartet består nå av tre parallelle løsninger.
- Dette gjør det utfordrende å koordinere og ivareta helheten i sektorens IT-utvikling.
- Dette er til tross for at utredningen har pågått i over åtte år og har kostet minst 150 millioner kroner.
- Rask teknologisk utvikling har gjort åpne plattform-/økosystemløsninger mer aktuelle for helsesektoren, men utredningen har blitt forsinket fordi dette ikke ble fanget opp tidlig nok.
- Sentrale fagmiljøer har ikke blitt tilstrekkelig involvert, og utredningene kunne vist til et bredere forskningsgrunnlag.
- Det valgte konseptet for Akson har høy kompleksitet, usikkerhet og risiko, men Direktoratet for e-helse har avvist noen forslag om å dele opp tiltaket som kunne ha redusert risikoen.
- Konsekvensene for helsenæringen er ikke tilstrekkelig vektlagt.
- Departementet har ikke fulgt opp utredningen godt nok.
- Departementet ønsket å hoppe over viktig kvalitetssikring for Akson, og startet forprosjektet uten å gjennomføre en konseptvalgutredning. Etter 1,5 år ombestemte de seg og bestilte en konseptvalgutredning som Direktoratet for e-helse utførte hurtig.
- Dette har forsinket arbeidet, ført til tidspress og utfordret utredningens nøytralitet og legitimitet.
- Dette er prosjekter og tiltak som er forutsetninger for å lykkes med Én innbygger – én journal.
- Et viktig eksempel er den elektroniske listen over legemidler, som skal øke pasientsikkerheten. Listen skulle vært klar i 2018, men er forsinket. Feil bruk av legemidler er en av de hyppigste årsakene til pasientskader. Derfor mener vi dette er alvorlig.
- Andre eksempler er sektorens fremtidige samhandlingsløsning, samt arbeidet med standarder, kodeverk og terminologi, også kalt felles grunnmur.
- Den nasjonale styringen har ikke ført til økt gjennomføringsevne.
- Den nasjonale styringsmodellen er et steg i riktig retning, men har svakheter når det gjelder forankring og prioritering.
- Felles finansiering av nasjonale e-helsetiltak er krevende. Flere aktører ønsker mer innflytelse på fremtidige løsninger hvis de skal bidra med mer penger.
Vi har undersøkt 14 anskaffelser til en verdi av 390 millioner kroner, og har funnet omfattende og gjennomgående feil. Vi har avdekket brudd på reglene i 11 av de 14 anskaffelsene.
Direktoratet
- har brutt prinsippene i anskaffelsesloven om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet
- har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere avhengigheten av enkeltkonsulenter og enkeltleverandører
- sikrer ikke tilstrekkelig kostnadskontroll i anskaffelsene
Kritikk
Kritikknivå:
Alvorlig
Det er alvorlig at den elektroniske oversikten over pasienters legemidler er forsinket.
Kritikknivå:
Sterkt kritikkverdig
Det er sterkt kritikkverdig at
- utredningen av Én innbygger – én journal har hatt betydelige svakheter
- Helse- og omsorgsdepartementet ikke har fulgt opp, kvalitetssikret og rapportert på en god måte
- Direktoratet for e-helse i 2020 nedprioriterte samhandlingsløsningen i forprosjektet for Akson, selv om behovet da hadde vært godt kjent i fem år
- Direktoratet for e-helse har brutt anskaffelsesregelverket, ikke har tilstrekkelig kostnadskontroll og er avhengig av enkeltkonsulenter og enkeltleverandører
Kritikknivå:
Kritikkverdig
Det er kritikkverdig at mange aktører i helsesektoren opplever at de ikke har tilstrekkelig innflytelse på nasjonale prioriteringer.
Våre anbefalinger
Riksrevisjonens overordnede anbefaling er at Helse- og omsorgsdepartementet innretter sin styring og oppfølging slik at Direktoratet for e-helse gjennomfører sine oppgaver på en måte som er tilpasset områdets vesentlighet, kompleksitet og risiko.
Anbefalinger til styringen av arbeidet med Én innbygger - én journal
Vi anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for e-helse
- sørger for at IT-utviklingen blir koordinert
- sikrer aktørene i helsesektoren bedre involvering og innflytelse og at den nasjonale styringsmodellen videreutvikles
- involverer forsknings- og fagmiljøer i større grad
- videreutvikler og avklarer rollefordelingen mellom nasjonale myndigheter og resten av helsesektoren, inkludert privat sektor
- viderefører arbeidet med nye mekanismer for prioritering og samfinansiering
- videreutvikler felles grunnmur og nasjonale e-helseløsninger i tråd med helsesektorens behov
Anbefalinger til anskaffelser av konsulenttjenester
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at Direktoratet for e-helse gjennomfører sine anskaffelser etter anskaffelses- og økonomiregelverket.
Vi anbefaler at Direktoratet for e-helse innretter anskaffelsespraksisen slik at
- lovens prinsipper om konkurranse og likebehandling følges
- kravene til sporbarhet og etterprøvbarhet følges
- de har kontroll på kostnadene i anskaffelsene
- de unngår avhengighet til enkeltkonsulenter og enkeltleverandører
Stortinget har ferdigbehandlet undersøkelsene
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
