Del av Dokument 3:2 (2021–2022) / Offentliggjort Undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr
Helsepersonell er en knapp ressurs. Investeringer blir et viktigere virkemiddel for å løse helseforetakenes oppgaver og dempe arbeidskraftbehovet i årene som kommer. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med dette.
-
(PDF, 2,2 MB)
Last ned hele undersøkelsen
Kort fortalt
- Bygninger og medisinsk-teknisk utstyr er sentrale for helseforetakene for å kunne sikre et likeverdig helsetilbud av god kvalitet og god ressursbruk. Moderne utstyr og egnede bygg i en god teknisk tilstand gir gode forutsetninger for å støtte opp om helseforetakenes oppgaver og helsepolitiske mål.
- Omtrent 60 prosent av investeringene i spesialisthelsetjenesten går til bygg, og 15 prosent går til medisinsk-teknisk utstyr.
Kritikknivå:
Alvorlig
Det er et mål å vri ressursinnsatsen fra personell, som er en knapp ressurs, til investeringer, for å dempe det framtidige arbeidskraftbehovet i helseforetakene. Vår undersøkelse viser at det er en risiko for at målet ikke blir nådd i helseforetak som ikke omfattes av de planlagte store byggeprosjektene. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet dersom man ikke lykkes med dette.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
- Stortinget påpekte allerede i 2011 at en betydelig del av bygningsmassen var i for dårlig teknisk tilstand til å tilfredsstille kravene som gjaldt da. Vår undersøkelse viser at den tekniske tilstanden til bygningsmassen i et flertall av helseforetakene har blitt forverret over tid.
- Gjennomsnittsalderen til det medisinsk-tekniske utstyret har økt fra 2015 til 2020 i et flertall av helseforetakene.
- Gammelt utstyr og bygg i dårlig teknisk tilstand svekker forutsetningene for å støtte opp om helseforetakenes mål om et likeverdig og forsvarlig tjenestetilbud og god ressursbruk.
Konklusjoner
- Tilstanden til bygningsmassen har blitt forverret siden 2012 i et flertall av helseforetakene.
- Tilstanden til bygningsmassen er utilfredsstillende i nær halvparten av helseforetakene i 2020. Kun 4 av 20 helseforetak har en tilstand som er i tråd med målet i nasjonal helse- og sykehusplan.
- Alderen til det medisinsk-tekniske utstyret har økt over tid.
- Det medisinsk-tekniske utstyret er eldre enn faglig anbefalinger i flertallet av helseforetakene.
- Det er store forskjeller mellom helseforetakene med hensyn til om de nådde det planlagte investeringsnivået i de økonomiske langtidsplanene etter 2010.
- Blant helseforetakene som ikke nådde det planlagte investeringsnivået i den økonomiske langtidsplanen for perioden 2016–2019, ble den tekniske tilstanden til byggene forverret og gjennomsnittsalderen til MTU-parken økt i flertallet av dem. Tilstanden til bygningsmassen ble forbedret og gjennomsnittsalderen til det medisinsk-tekniske utstyret redusert i flertallet av helseforetakene som nådde planlagt investeringsnivå i perioden.
- Styrene i helseforetakene vedtar ofte for optimistiske langtidsplaner.
- De regionale helseforetakene har ikke gjort nok for at helseforetakene skal kunne planlegge realistisk.
- De økonomiske langtidsplanene utarbeides i for liten grad i et strategisk perspektiv.
- Tre av de regionale helseforetakene har ikke god nok oversikt over tilstanden til det medisinsk-tekniske utstyret i helseregionen.
- De regionale helseforetakenes oppfølging av tilstanden til helseforetakenes bygg har vært for passiv.
- Departementet har stilt krav om tiltak for bedre ivaretakelse av bygg, styrking av det strategiske planarbeidet og mer realistisk budsjettering.
- Mange helseforetak når likevel ikke planlagte investeringsnivåer og økonomiske mål i sine langtidsplaner, mange foretak har fått dårligere tilstand på bygningsmassenog alderen på det medisinsk-tekniske utstyret har økt.
- Driftskostnadene i helseforetakene har økt vesentlig mer enn investeringene i perioden etter 2010, noe som tyder på at departementet i sin overordnede styring har vektlagt krav til driften, som skal nås på kort sikt.
- Det er planlagt med sterk vekst i investeringer i helseforetakene de kommende årene. Nye sykehusbygg vil bedre den samlede tilstanden til bygningsmassen.
- Det planlagte investeringsvolumet er knyttet til et mindre antall større byggeprosjekter. Det er risiko for at ambisjonene i Nasjonal helse- og sykehusplan ikke blir oppfylt i helseforetak som ikke omfattes av de planlagte store byggeprosjektene.
- Helseforetakenes investeringsplaner forutsetter at effektiviseringstiltak gjennomføres, og beskriver samtidig betydelig risiko for at tiltakene ikke gir de forventede resultatene.
- Det er risiko for at etterslepet i investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og bygg, ikke tas igjen.
Våre anbefalinger
Til Helse- og omsorgsdepartementet
Vi anbefaler at departementet vurderer hvordan det kan legges bedre til rette for at helseforetakene kan gjøre best mulige prioriteringer mellom løpende drift og investeringer, for å sikre at helsepolitiske mål nås.
Til de regionale helseforetakene
Som ledd i sitt overordnede ansvar for å planlegge og samordne helseforetakene i sin region anbefaler vi at de regionale helseforetakene
- sørger for at helseforetakenes utviklingsplaner gir et godt grunnlag og god retning for langsiktig planlegging og prioritering av investeringer i de økonomiske langtidsplanene
- styrker helseforetakenes økonomiske langtidsplaner som styringsvirkemiddel, for eksempel ved å klargjøre formål og bruk.
De regionale helseforetakene bør også vurdere tiltak i samarbeid med helseforetakene som kan bidra til at investeringer i helseforetakene som ikke finansieres gjennom lån, blir tilstrekkelig prioritert. Dette gjelder blant annet investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og oppgradering av bygg.
Til Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF
Vi anbefaler at disse regionale helseforetakene sørger for å ha oversikt over tilstanden til helseforetakene medisinsk-tekniske utstyr på et tilstrekkelig detaljert nivå, som grunnlag for kunne følge opp helseforetakenes investeringsplaner
Til helseforetakene
Vi anbefaler at helseforetakene vurderer tiltak som bidrar til at investeringer blir tilstrekkelig prioritert, blant annet
- utarbeide mål for bygningsmassen, for opprettholde tilfredsstillende teknisk tilstand, og som grunnlag for å utarbeide langsiktige investeringsplaner
- ta i bruk styringsinformasjon, mål og planer for medisinsk-teknisk utstyr, for å bidra til god nok tilstand på utstyret og møte den framtidige teknologiske utviklingen
- styrke sine økonomiske langtidsplaner som styringsvirkemiddel ved å legge større vekt på realisme i planenes forutsetninger og investerings- og resultatmål
Om undersøkelsen
I denne undersøkelsen har vi vurdert om spesialisthelsetjenesten legger til rette for effektiv drift og god pasientbehandling gjennom investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og bygg. Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2020 og er avgrenset til investeringer i de 20 helseforetakene som utfører pasientbehandling.
Spørsmål?
