Dokument 3:4 (2021–2022) / Offentliggjort Undersøkelse av norsk bistand til Verdensbankens fond
Utenriksdepartementet har ikke god nok dokumentasjon på at Verdensbankens fond er en effektiv måte å gi bistand på.
-
(PDF, 5,13 MB)
Last ned hele rapporten
Kort fortalt
- Bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål.
- Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for.
- Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv.
- Utenriksdepartementet har ikke en overordnet strategi.
Kritikknivå:
Kritikkverdig
Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet og Norad i liten grad har vurdert eller regnet på hva det koster å bruke fond som kanal. Det er få eksempler på at de etterprøver kostnadene.
Sen framdrift og få konkrete resultater har i liten grad påvirket Utenriksdepartementets støtte til klimainvesteringsfondet SREP.
Det er også kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke har
- et beslutningsgrunnlag som drøfter prioriteringene mellom kjernestøtte og øremerket støtte
- en overordnet strategi for norsk støtte til Verdensbanken generelt eller fond spesielt
- satt ambassadene i stand til å følge opp den multilaterale delen av norsk bistand – som utgjør en stadig større andel
Konklusjoner
- Norsk bistand skal bidra til å redusere fattigdom, men mange land med mellomstor inntekt får støtte.
- Det er svakt nasjonalt eierskap i flere fond. Det kan gi negative konsekvenser for fremdrift og resultater.
- Flere fond vi har undersøkt har mottatt støtte over flere år, men har dårlig måloppnåelse eller kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for.
- Eksempler: Klimafondet SREP, kunnskapsfondene CGAP og Jobs Umbrella.
- En betydelig del av bistanden går til administrasjon og drift. Konsekvensen er mindre bistand til de som trenger det.
- Utenriksdepartementet mener at bistand gjennom fond er kostnadseffektivt, men det er få eksempler på at Utenriksdepartementet eller Norad har regnet på hva det faktisk koster å gi denne typen bistand.
- Systemene er komplekse og Verdensbanken er lite åpne om kostnadene. Derfor er det vanskelig å få oversikt.
- De har ikke klare føringer for hvor, hvorfor og i hvilke sammenhenger det er riktig for Norge å bidra gjennom fond.
- Departementet bruker føringene i statsbudsjettet som strategisk grunnlag, men det holder ikke.
- Kan føre til at ressursene brukes mindre effektivt.
- De gjør ofte et grundig forarbeid, men følger ikke opp fondene tett nok.
- Ambassadene har ikke gode nok forutsetninger for å følge opp i sine land.
- Utenriksdepartementet rapporterer sjelden om utfordringer og svake resultater.
- De rapporterer heller ikke om kostnader til administrasjon og drift.
Anbefalinger til Utenriksdepartementet
Vi anbefaler at Utenriksdepartementet
- arbeider for at norskstøttede fond i større grad kan vise til resultater for sluttbrukere i mottakerlandene
- følger opp kostnader i fond tettere og utarbeider et bedre kunnskapsgrunnlag for å vite om støtten er kostnadseffektiv
- følger opp Meld. St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid ved å vurdere å gi mer av støtten til Verdensbanken som kjernestøtte
Vi anbefaler også at Utenriksdepartementet
- utvikler en mer langsiktig og helhetlig strategi for norsk støtte til Verdensbankens fond
- setter ambassadene bedre i stand til å følge med på den multilaterale bistanden
- sørger for at Stortinget får en mer balansert og dekkende framstilling av resultater og hva bistanden til fond faktisk koster
Om undersøkelsen
Stortinget har vedtatt tydelige mål for norsk utviklingspolitikk, for eksempel at den skal redusere verdens fattigdom. Utenriksdepartementet og Norad skal jobbe for at målene nås.
Norge gir stadig mer bistand via multilaterale aktører og deres fond. I 2020 gikk over fem milliarder kroner til Verdensbanken, cirka fire milliarder av disse gjennom fond. Vi har undersøkt om Utenriksdepartementet og Norads arbeid sikrer at denne støtten bidrar til å nå de utviklingspolitiske målene på en effektiv måte. Vi har i all hovedsak sett på perioden fra 2018 til 2020.
Stortinget har ferdigbehandlet undersøkelsen
Les mer på stortinget.noSpørsmål?
