Dokument 3:10 (2018–2019) / Offentliggjort 07.05.2019 Undersøkelse av informasjon om resultater av bistand til utdanning

Hovedfunn

Bistandsforvaltningen gjør ikke nok for å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon om bistand til utdanning

• Beslutningsgrunnlaget er bedre dokumentert for støtte til bilaterale prosjekter enn til multilaterale organisasjoner.
• Bistandsforvaltningen legger lite vekt på resultatrapportering og datakvalitet i prosjektoppfølgingen og ved videreføring av støtte. Oppfølgingen er grundigere i planleggingsfasen enn underveis og i sluttfasen av prosjektene.
• Det er kritikkverdig at svak rapportering om resultater synes å få lite konsekvenser for fordelingen av tilskudd.

Norges støtte til fondet Results in Education for All Children har usikre og forsinkede resultater

• Norge har brukt 110 millioner kroner på fondet uten at det er mulig å si hva resultatene er.
• Det er kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke fulgte Norads råd om å utvikle et solid resultatrammeverk før avtalen ble inngått.

Rapporteringen til Stortinget om resultater av norsk bistand til utdanning er unyansert og inneholder flere eksempler på misvisende informasjon

Tilfeller av misvisende rapportering og lite omtale av utfordringer gjør det vanskelig å få helhetlig oversikt over resultatene – og kan gi Stortinget dårligere beslutningsgrunnlag.

Det gis ikke nok informasjon om resultater, administrative kostnader og hva norske bistandsmidler brukes til

• Utenriksdepartementet og Norad har ikke fullstendig oversikt over hvor mye av bistanden til utdanning som går til administrasjon hos mottakerne, og rapporterer lite til Stortinget og offentligheten om administrative kostnader.
• Norge skårer lavt på den internasjonale åpenhetsindeksen for bistand. Dette skyldes blant annet at det er lite informasjon om enkeltprosjekter tilgjengelig for offentligheten.

Norsk prioritering av utdanning for barn med nedsatt funksjonsevne følges lite opp i praksis

• Det finnes lite relevant informasjon om resultater.
• Det er kritikkverdig at politisk prioritering av barn med nedsatt funksjonsevne ikke gjenspeiles i prosjektenes gjennomføring og rapportering.

Sammenligning med Storbritannias departement for utviklingssamarbeids arbeid med resultatinformasjon innen bistand til utdanning viser at norsk bistandsforvaltning har muligheter for læring og forbedring

Storbritannias departement viser i sine vurderinger av nye prosjekter i større grad enn norsk bistandsforvaltning til tidligere forskning og kunnskap, kvalitetssikrer årlig rapportering ved å etterprøve slik informasjon mer, og vurderer måloppnåelse hvert år.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet

• sørger for at bistandsforvaltningen følger opp og etterprøver rapporteringen i prosjektenes gjennomføringsfase, og benytter kunnskapen til å fatte nye beslutninger
• legger opp til at bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjekter og andre aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon
• sørger for at det finnes informasjon om resultatene for barn med nedsatt funksjonsevne i tråd med Stortingets ønske om mer presis rapportering for denne gruppen
• legger opp til en mer balansert rapportering av resultater fra norsk bistand, med informasjon om både gode og dårlige resultater
• gjør mer informasjon om resultater fra prosjektene tilgjengelig for offentligheten, og synliggjør administrasjonskostnader hos tilskuddsmottakerne

Bakgrunn og mål for undersøkelsen

Norge bevilger betydelige midler til bistand hvert år, i 2018 om lag 35,3 milliarder kroner. Bistand til utdanning er gitt høy prioritet: Fra 2013 til 2017 ble de årlige bevilgningene doblet fra 1,7 til 3,6 milliarder kroner. Stortinget har gjentatte ganger lagt vekt på at det er viktig med god informasjon om hva som kommer ut av bistandsmidlene.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere Utenriksdepartementets og Norads arbeid med å sikre pålitelig og relevant informasjon om resultater av bistand til utdanning.

Denne saken er ferdigbehandlet i Stortinget

Saken ble behandlet av Stortinget 3. desember 2019.

Les mer på stortinget.no