Rapportert i Dokument 1 (2022─2023) / Offentliggjort Helsedirektoratets etterkontroll av helserefusjoner
Utbetalingene til helseaktørene bygger på et tillitsbasert system og skjer på grunnlag av innsendte refusjonskrav. Disse kravene må bli etterkontrollert. Vår undersøkelse viser at Helsedirektoratet ved Helfo gjennomfører få etterkontroller, og mange helseaktører med høy risiko blir ikke etterkontrollert.
-
(PDF, 0,83 MB)
Les hele undersøkelsen
Kritikknivå:
Sterkt kritikkverdig
- Alvorlige feil og misbruk av helserefusjoner blir ikke avdekket eller tilbakekrevd.
- Helsedirektoratet gjennomfører få etterkontroller.
Konklusjoner
I gjennomsnitt blir bare 33 av de totalt 23 000 helseaktørene som får utbetalt refusjon etterkontrollert hvert år. Mange helseaktører med høy risiko blir ikke etterkontrollert.
- Helfo gjennomfører få etterkontroller, men sanksjonerer i alle etterkontrollerte saker der det avdekkes feil.
- Helfo har ikke etablert systemer og rutiner som ivaretar kravene til gjennomføring av etterkontroll.
Anbefalinger
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet
- sikrer at Helsedirektoratet ved Helfo etablerer systemer og rutiner for etterkontroll som vil bidra til at flere feilutbetalinger blir avdekket og tilbakebetalt
Om undersøkelsen
Helfo skal gjennomføre etterkontroller for å avdekke økonomisk misbruk og bedrageri, og systematisk formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Omfanget av etterkontroller må tilpasses virksomhetens egenart og risiko, og kvaliteten på de forebyggende kontrollene.
Vi har kontrollert om Helsedirektoratet ved Helfo avdekker feilutbetalinger gjennom etterkontroll, og om sanksjonsmulighetene i folketrygdloven benyttes når feilutbetalingene skyldes feilaktige eller mangelfulle opplysninger gitt av helseaktøren.
Spørsmål?
