Dokument 3:4 (2022−2023) / Offentliggjort 20.10.2022 Helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel

Mange som blir løslatt fra fengsel, mangler bolig og har store økonomiske problemer. Årsaken er blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og de velferdstjenestene som skal ta imot de løslatte ikke fungerer. Det svekker mulighetene for en vellykket tilbakeføring til samfunnet.

(PDF, 2,86 MB) Last ned hele undersøkelsen

Kort fortalt

Det er et overordnet mål at domfelte ikke faller tilbake til ny kriminalitet, men kommer i jobb eller utdanning etter gjennomført straff.
Kriminalomsorgen har ansvar for å planlegge løslatelsen.
Kommuner, helsetjenester, skoler og NAV er ansvarlige for videre oppfølging etter løslatelsen.
Glippsoner er samordningsproblemer som oppstår mellom kriminalomsorgen og de som er ansvarlige for oppfølging etter løslatelsen.

Kritikknivå:

Alvorlig

Ansvarlige departementer har i liten grad gjennomført tiltak for å tette glippsonene. De vedtok tiltakene i en tilbakeføringsstrategi i 2017.

Kritikknivå:

Kritikkverdig

Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet mangler kunnskap om innsattes behov for tjenester.
Kriminalomsorgen har ikke god nok praksis for å varsle samarbeidspartnerne i rimelig tid før løslatelse.
Myndighetene har gjort lite for å kompensere for innsattes manglende tilgang til digitale tjenester.

Pressemelding: Mange blir løslatt uten bolig, inntekt og jobb

Konklusjoner

Kriminalomsorgen tilrettelegger ikke godt nok i tilbakeføringsarbeidet

Kriminalomsorgens kartleggingspraksis er mangelfull.

Andel innsatte som har fått kartlagt og registrert ulike behov i innkomstfasen

Kilde: Riksrevisjonens mappegjennomgang (Kompis og DocuLive), n = 243
Oppfølgingen av de innsattes behov er ikke satt i system.

God praksis – forsterkede avdelinger legger bedre til rette for å følge opp innsatte

I noen fengsler finnes det forsterkede avdelinger, for eksempel rusmestringsenheter og motivasjonsavdelinger. Disse har flere ansatte enn andre avdelinger og i tillegg til fengselsbetjenter har de som regel ansatte med sosialfaglig og miljøfaglig kompetanse. Begge disse forholdene gjør at de innsatte ved slike avdelinger har et bedre apparat rundt seg og dermed bedre forutsetninger for å få god oppfølging under straffegjennomføring og ved løslatelse. De ansatte ved disse avdelingene opplever på sin side at de har bedre oversikt over de innsattes behov, og at de har bedre tid til å drive systematisk oppfølgingsarbeid.
Mange innsatte får ikke dekket behovene sine ved løslatelse.
Kriminalomsorgen tilrettelegger ikke godt nok for at de innsatte skal ha tilgang til offentlige digitale løsninger.

Det er mangler i tjenestetilbudet de innsatte har tilgang til

Antall årsverk i skolen, helsetjenesten og NAV-veiledere i fengsel i 2019

Kilde: Svar på Riksrevisjonens skriftlige spørsmål til kriminalomsorgens samarbeidspartnerne.

Mange innsatte har ikke tilstrekkelig tilgang til hjelp fra NAV.

Antall innsatte per årsverk for NAV-veiledere i fengsel i 2019

Kilde: Svar på Riksrevisjonens skriftlige spørsmål til NAV-veilederne og fengslene (n = 34)
Innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser får ikke fullgod tilgang til helsetjenester.

Svingdørspasienter

Et team fra spesialisthelsetjenesten som jobber i fengsel, opplever at samarbeidet med akuttpsykiatrien er utfordrende. I noen av tilfellene blir de innsatte utskrevet prematurt, men med en anbefaling om tett tilsyn og oppfølging, noe det ikke er mulig å imøtekomme innenfor fengslets rammer (helseforetak). Mange av de innsatte i fengsel er så syke at de ikke burde vært i fengsel, men i psykiatriske sykehus. De blir det man omtaler som «svingdørspasienter», som veksler mellom fengsel og innleggelse på sykehus (kriminalomsorgen).
De innsattes tilgang til opplæringstjenester avhenger av hvor de gjennomfører straff.

Hvor stor andel av de innsatte er det plass til på skolen i 2019

Kilde: Svar på Riksrevisjonens skriftlige spørsmål til fengsler og forvaltningssamarbeidspartnere, n = 44
Mange innsatte får ikke opparbeidet relevant kompetanse i arbeidsdriften.

Sysselsetting i arbeidsdriften i perioden 2019–2020

De vanligste tilbudene i arbeidsdriften som innsatte kan søke seg til: • kjøkken (ved 32 fengsler) • trevareverksted (28 fengsler) • renhold (23 fengsler) • maling (13 fengsler) • vedlikeholdsarbeid (12 fengsler) • skogbruk (10 fengsler) • mekanisk verksted (10 fengsler).

De statlige virkemidlene blir ikke brukt godt nok

Departementene mangler viktig kunnskap om innsattes behov og om effekter av virkemiddelbruk.
De statlige virkemidlene kan samordnes bedre.

Anbefalinger

Til Justis- og beredskapsdepartementet

Departementet bør påse at:

Kriminalomsorgsdirektoratet kartlegger årsaker til samordningsutfordringer og videreutvikler kunnskapsgrunnlaget. Sånn kan forvaltningen bli bedre i stand til å møte de innsattes behov og gi dem et godt tjenestetilbud
kriminalomsorgen systematisk kartlegger innsattes behov for helse-, opplærings- og velferdstjenester. Disse kartleggingene bør de dele med samarbeidspartnerne når det er relevant og når de innsatte har gitt samtykke
kriminalomsorgen systematisk varsler relevante samarbeidspartnere når innsatte overføres til andre fengsler og før løslatelse
kriminalomsorgen systematisk varsler kommunene om løslatelser i rimelig tid, slik at kommunene kan skaffe bolig og ivareta øvrige oppgaver
de regionale tilsynsrådene får i oppdrag å følge opp de av utfordringene som er påpekt i rapporten som ligger innenfor deres ansvarsområde

De regionale tilsynsrådene

Kriminalomsorgen har fem regioner. I hver region er det et tilsynsråd som ser til at behandlingen av domfelte og innsatte er i samsvar med gjeldende rett. Medlemmene i tilsynsrådet har ingen tilknytning til kriminalomsorgen.
Kilde: Kriminalomsorgen.no

Til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Departementet bør påse at:

NAVs bistand til innsatte i fengsel er tilgjengelig og forutsigbar
Arbeids- og velferdsdirektoratet følger opp at NAV-veiledere er til stede i fengsel i et omfang som er i tråd med intensjonen i inngåtte avtaler

Til Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Departementene bør

legge til rette for at innsatte får bedre tilgang til NAVs digitale tjenester
kompensere for en eventuell manglende digital tilgang ved å forsterke støtten fra NAV-veiledere eller ansatte i kriminalomsorgen

Til Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Departementene bør

videreutvikle samarbeidsavtaler og annet rammeverk som sikrer en god rolleforståelse og arbeidsdeling
bedre informasjonsflyten om innsattes behov for å sikre samhandling når det er nødvendig
faktisk gjennomføre tiltakene de besluttet i 2017