Dokument 3:10 (2024−2025) / Offentliggjort 24.04.2025 Årsaker til utfordringer i barnevernet

Den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har plikt til å tilby et forsvarlig plasseringstiltak når barneverntjenesten i kommunene ber om det. Det har vært en kraftig økning i brudd på denne bistandsplikten siden 2022.

(PDF, 2,46 MB) Last ned fullversjon
(PDF, 2,46 MB) Les riksrevisors presentasjon
(Video fra 24.04.2025) Opptak: Riksrevisors presentasjon

Kort bakgrunn

Da Stortinget behandlet undersøkelsene våre Ivaretakelsen av barnets beste ved plassering og oppfølging av barn i barnevernsinstitusjoner og Forvaltningspraksisen i det kommunale barnevernet, ba de oss komme tilbake med en ny undersøkelse som besvarte spørsmålene:

Hvorfor vedvarer mangler i barnevernet over tid, til tross for at det har blitt iverksatt flere ulike tiltak på området?
Hvorfor greier ikke forvaltningen å rette opp manglene som har blitt påvist?

Ikke tilfredsstillende
Kritikkverdig
Sterkt kritikkverdig

Det er kritikkverdig at årsakene til utfordringer i barnevernet har vart over lang tid, samtidig som iverksatte tiltak foreløpig ikke har løst utfordringene.

Det er flere årsaker til utfordringene, som er kritikkverdig:

Bufetats tiltaksapparat er ikke tilstrekkelig dimensjonert til å ivareta bistandsplikten.
Samarbeidsutfordringer mellom forvaltningsnivåene i barnevernet har negative konsekvenser for unge og barn som har behov for hjelp fra barnevernet.
Manglende tilbud i ulike velferdstjenester gjør samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester krevende og fører til at barn ikke får tilbudet de har behov for.

Pressemelding: Kraftig økning i brudd på Bufetats bistandsplikt

Konklusjoner

Ressursknapphet er en utfordring for mange kommunale barnevernstjenester

«Handlingsrommet til utvikling er forsvinnende lite, og man kommer inn i en negativ spiral hvor det blir mer brannslukking enn forebygging.»

Barnevernstjeneste i Riksrevisjonens spørreundersøkelse

I perioden 2017–2024, har antallet årsverk i barnevernstjenestene økt, og antallet saker per kontaktperson i tjenestene har gått ned.
Allikevel: 34 prosent av barnevernstjenestene vurderer kapasiteten sin som dårlig eller svært dårlig. Kun 16 prosent vurderer kapasiteten som god eller svært god. 18 prosent vurderer at tjenesten i svært liten eller i liten grad har økonomisk handlingsrom til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver.
Det er svært lite variasjon mellom hvordan interkommunale og kommunale barnevernstjenester vurderer de økonomiske rammebetingelsene.
Økningen i kommunale egenandeler fører til at det er utfordrende for mange barnevernstjenester og kommuner å jobbe godt med tiltaksutvikling og forebygging.
I 2024 var det 223 kommunale barnevernstjenester. 29 av dem har færre enn fem årsverk, mens 40 tjenester har mellom 5 og 10 årsverk.
Utfordringer med høyt gjennomtrekk av ansatte og sykefravær henger sammen med kapasitetsutfordringer på grunn av stor arbeidsbyrde over tid og for lav grunnbemanning.

Figur: Kommunale barnevernstjenesters vurdering av kapasiteten i dag, 
sett opp mot oppgavene tjenesten skal løse. N = 180.

Kilde: Riksrevisjonens spørreundersøkelse

Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) tiltaksapparat er ikke tilstrekkelig dimensjonert for å ivareta bistandsplikten

Bufetat har over lang tid har hatt utfordringer med å ivareta bistandsplikten ved plassering av barn i barnevernsinstitusjoner.

Det er utfordrende å oppfylle krav om høy kapasitetsutnyttelse og effektiv ressursstyring, samtidig som tilbudet om institusjonsplasser skal være tilstrekkelig til å møte kommunenes behov.
Det er også en utfordring at antall barn som har behov for institusjonsplass varierer.
Over tid har barna som barnevernstjenestene ber om institusjonsplass til, fått større og mer sammensatte utfordringer.
Mangel på fosterhjem og tilstrekkelig institusjonstilbud til barn med sammensatte utfordringer blir trukket fram som en årsak til manglende ivaretakelse av bistandsplikten.
Økningen i brudd på bistandsplikten etter 2022 har ulike årsaker. Én årsak er er knyttet til en generell nedbygging av kapasiteten i institusjonstilbudet.
Mangel på både akutt- og langtidsplasseringer i barnevernet kan føre til at ungdom blir værende i utrygge omsorgssituasjoner preget av rus, kriminalitet og uheldige bosituasjoner. I påvente av plassering har det i flere tilfeller oppstått situasjoner med høy risiko for liv og helse, både for barna selv og personer rundt dem.

Riksrevisjonen vil følge opp bruddene på bistandsplikten i en egen undersøkelse.

Figur: Antall konstaterte brudd på bistandsplikten i årene 2017–2024.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets årsrapporter.

Samarbeidet mellom Bufetat og barnevernstjenestene er krevende når Bufetat ikke oppfyller bistandsplikten

«Vi har hatt flere situasjoner hvor vi har hatt barn som har krav på akuttiltak, og som er i en svært sårbar og alvorlig situasjon, hvor vi har opplevd en ansvarsfraskrivelse fra Bufetat. Bufetat konkluderer på telefon med at bistandsplikten må brytes, og vi som kommunal barnevernstjeneste må håndtere barn som utsettes for ytterligere omsorgssvikt og traumer.»

En barnevernstjenestes beskrivelse av samarbeidsutfordringer med Bufetat i Riksrevisjonens spørreundersøkelse.

Barnevernstjenestene opplever at Bufetat ikke tilbyr de etterspurte tiltakene, mens Bufetat på sin side anser samarbeidet som utfordrende når de har begrenset mulighet til å imøtekomme ønskede tiltak.

Manglende tilbud i ulike velferdstjenester gjør samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester krevende og fører til at barn ikke får tilbudet de har behov for

«Vi har nok ikke felles forståelse for vårt felles samfunnsmandat – et felles språk for hva som menes med for eksempel forebygging. Det er dessuten travle hverdager i den enkelte tjeneste - og det er vanskelig å holde kontinuitet i samarbeidet hvis det ikke er godt planlagt med obligatorisk oppmøte. På systemnivå kan det virke som det er lettere å få til et samarbeid, men at implementering av dette enkelte ganger er utfordrende ned i organisasjonen.»

Kommentar fra en barnevernleder om samarbeidsutfordringer i Riksrevisjonens spørreundersøkelse.

Samarbeidet mellom barnevernet og flere velferdstjenester utenfor barnevernet fungerer ikke godt nok. Det er spesielt i samarbeidet med helsetjenestene at barnevernstjenestene og Bufetat opplever utfordringer.
Manglende kunnskap og forståelse for hverandres arbeid og arbeidsmetoder er en gjennomgående utfordring og barriere for barnevernets samarbeid med andre kommunale og statlige tjenester.
Individuell plan blir for lite brukt.

Mange barnevernstjenester har ikke tilstrekkelige forutsetninger for å gjennomføre endringer

Endringene i barnevernet har så langt ikke gitt forventede resultater. Barnevernsreformen ble iverksatt 1. januar 2022, og den har virket i kort tid. Det er derfor for tidlig å konkludere på om målene med reformen er nådd. Det er flere faktorer som påvirker mulighetene for å nå målene med reformen.

Det varierer hvor langt barnevernstjenestene er kommet i å utvikle kvaliteten i tjenestene, og om kommuneledelsen har fått et større eierskap til ansvaret for det forebyggende arbeidet.
Det er variasjon i hvor langt kommunene har kommet i arbeidet med mer forebygging, tidlig innsats og tiltaksutvikling. Det mangler en felles forståelse i kommunene av hva som ligger i begrepene forebyggende arbeid og tidlig innsats.
Det er fortsatt utfordringer med å ta kunnskapen fra kompetansetiltakene i bruk.
Stort omfang og hyppige endringer i sektoren er utfordrende for barnevernstjenestene. Det er utfordrende for barnevernstjenestene å ta eierskap til egen utvikling når de hele tiden må forholde seg til nye lovkrav og oppgaver.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler Barne- og familiedepartementet å

sørge for at Bufetat har et tilgjengelig og tilstrekkelig dimensjonert tiltaksapparat for å tilby forsvarlige plasseringstiltak.
styrke samarbeidet med andre departementer for å bidra til at endringene i regelverk som har virkninger for utsatte barn gjennomføres slik at barn får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Vi anbefaler i tillegg at departementet følger opp at kommunene:

ivaretar ansvaret for det forebyggende arbeidet.
tydeliggjør hva forebyggende arbeid og tidlig innsats innebærer for barneverntjenesten og de andre velferdstjenestene.
tydeliggjør hvordan det forebyggende arbeidet og tidlig innsats skal ledes

Vi anbefaler også at departementet

følger opp at kommunene ivaretar sitt ansvar for å tilby individuell plan til barn med behov for langvarige og sammensatte tjenester.
sørger for at virkemiddelbruken ved endringer og nye krav i barnevernet tilpasses de varierende forutsetningene til ulike kommuner og barnevernstjenester.
følger opp kommuner som så langt ikke har lykkes med å gjennomføre barnevernsreformen, og bistå med sikte på at de skal lykkes.
legger til rette for at barneverntjenestene i hele landet kan delta på kompetansetiltak.
sørger for at små barnevernstjenester får tilknytning og tilstrekkelig faglig støtte fra større fagmiljø, herunder at små barnevernstjenester har faglig støtte i saker de håndterer sjelden, og kapasitet til behandling av større svingninger i saksmengden.
sørger for at endringer i barnevernet blir tilstrekkelig utredet før iverksetting.
følger opp at endringer i barnevernet bidrar til å løse utfordringene.