Dokument 3:7 (2025−2026) / Offentliggjort Myndighetenes ansvar i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken
På oppdrag fra Stortinget har Riksrevisjonen gått gjennom to nye rapporter om Alexander Kielland-ulykken for å vurdere myndighetenes ansvar. Undersøkelsen viser at myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken.
-
(PDF, 1,33 MB)
Last ned rapporten
Bakgrunn
I juni 2019 ga stortinget Riksrevisjonen i oppdrag å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt ansvaret sitt i forbindelse med Alexander Kielland-ulykken. Vi undersøkte blant annet myndighetenes ansvar for granskingen av årsakene til ulykken, kartlegging av ansvarsforholdene og oppfølging av de etterlatte og overlevende. Vi rapporterte undersøkelsen i Dokument 3:6 (2020−2021).
I ettertid er det offentliggjort to nye rapporter:
- En studie om overlevende og pårørende etter ulykken fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2024.
- En empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken fra Universitetet i Stavanger i 2025.
5. juni 2025 vedtok Stortinget at Riksrevisjonen skulle se på saken på nytt:
«På bakgrunn av rapportene «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken» og «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» må Riksrevisjonen avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte.»
Formål
Målet med den nye undersøkelsen er å vurdere om nye fakta fra de to rapportene har betydning for våre konklusjoner og vurderinger av myndighetenes ansvar fra 2021.
Konklusjoner
- Rapportene inneholder ikke ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje.
- Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken.
- Nye fakta viser at de berørte har mye helseplager og redusert livskvalitet.
Overordnet vurdering
I undersøkelsen fra 2021 kritiserte Riksrevisjonen blant annet at
- myndighetene var kjent med flere svakheter i regelverket og kontrollen med flyttbare innretninger før ulykken skjedde, uten å gjennomføre tiltak
- Sosialdepartementet ikke valgte å sørge for oppfølging av de etterlatte
- departementet ikke sørget for en tilstrekkelig oppfølging av de overlevende.
Riksrevisjonen vurderer at de to nye rapportene ikke gir grunnlag for å endre denne kritikken.
De private aktørene hadde hovedansvaret for at sikkerheten i petroleumsvirksomheten ble ivaretatt, og at regelverket ble fulgt i egen virksomhet. Myndighetene hadde ansvaret for å fastsette regelverket, gi godkjenninger og tillatelser og å føre tilsyn.
Undersøkelsen konkluderer med at myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken, men at det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken. Svakhetene kan ha hatt betydning for at ulykken kunne skje og at konsekvensene av ulykken ble så store.
Riksrevisjonen har ikke funnet ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, verken i den empiriske undersøkelsen til Universitetet i Stavanger eller i arkivmateriale.
Undersøkelsen til NKVTS viser at de berørte har mye helseplager. Denne undersøkelsen gir ikke ny informasjon om myndighetenes oppfølging, men utfyller fakta i Riksrevisjonens undersøkelse fra 2021 om hvilke konsekvenser manglende oppfølging fra myndighetenes side har hatt for de overlevende og etterlatte.
Spørsmål?
