Hopp til hovedinnhold
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster
Overskrift logo - Riksrevisionjonen sirkelmønster

Dokument 3:11, 3:12, 3:13 og 3:14 (2025–2026) / Offentliggjort Overordnede formål med Ukraina-støtten oppfylt

De overordnede formålene for støtten til Ukraina er oppfylt: Den har støttet landets behov og kommet raskt frem. Samtidig er det svakheter i forvaltningen og kontrollen av midlene.

Om revisjonen av Nansen-programmet for Ukraina

  • Norsk støtteprogram for både sivil og militær hjelp.
  • Totalramme per desember 2025 på 274,5 milliarder kroner fra 2023 til 2030.
  • Riksrevisjonen følger programmet tett og vil rapportere løpende til Stortinget.
  • Vi offentliggjorde fire undersøkelser av programmet 19. mai 2026.

Samlet overordnet vurdering for de fire undersøkelsene

Målet med Nansen-programmet er at Norge gir mest mulig effektiv og fleksibel støtte til Ukrainas forsvarskamp. På lengre sikt er formålet å bidra til et velfungerende, demokratisk og trygt Ukraina og å understøtte landets ambisjoner om euro-atlantisk integrasjon. Midlene gjennom Nansen-programmet har seks førende prinsipper og rammer for bruk:

  • Målet er et Ukraina som kan bestemme over egen framtid.
  • Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten.
  • Støtten skal koordineres med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere.
  • Nansen-programmet skal ivareta et tydelig skille mellom militær og sivil støtte.
  • De humanitære prinsippene skal ligge til grunn for all humanitær innsats.
  • Nansen-programmet vil vektlegge dokumentert leveringsevne og gode kontrollsystemer.

Risikoen for at Russland lykkes med sin angrepskrig, gjør at Stortinget er villig til å akseptere en større risiko for Ukraina-støtten enn normalt. Det er et viktig bakteppe for våre undersøkelser.

Vi avgrenser derfor våre kritiske merknader til områder der det til tross for grensene for hva som er praktisk mulig når man gir støtte til et land i krig, etter vårt syn helt klart burde ha vært mulig å tilrettelegge en bedre forvaltning enn det som er gjort.

  • For den militære støtten finner vi samlet sett at rask gjennomføring og ukrainske behov har vært styrende for den norske militære støtten, men at det ikke har vært en tilstrekkelig internkontroll for å sikre oppfølging og kontroll av midlene.
  • For den sivile støtten finner vi samlet sett at Utenriksdepartementet og Norad i en krevende situasjon har greid å gi støtte i tråd med Ukrainas behov. Samtidig viser revisjonene enkelte svakheter ved bistandsforvaltningens risikovurderinger, informasjonsdelingen fra departementet til Norad og dokumentasjonen av Norads kontroll med bruken av tilskuddsmidlene.

Se konklusjoner og anbefalinger, i tillegg til overordnet vurdering, som framkommer i hver av de fire revisjonene:

Kategorier: Ukraina/Nansen

Spørsmål?

Bilde av Stian Fjelldal

Stian Fjelldal

Kommunikasjonsrådgiver

915 43 760 sfj@riksrevisjonen.no