Grunnloven

Grunnloven blir vedtatt, og § 75 k sier at Stortinget utnevner fem statsrevisorer.

De fem første

Det første kollegiet av statsrevisorer ble valg av Stortinget. Disse var Marcus Sodemann Lyng (kammerråd og fogd i Aker og Follo), Jonas Anton Hielm (dosent i juss og høyesterettsadvokat), Andreas Aagaard Kiøning(høyesterettsdommer), Jonathan Julius Aars (overkrigskomissær) og Christopher Frimann Omsen (høyesterettsdommer).

Første instruks

Den første instruks om Statsrevisjonen. Instruksen fastsatte blant annet tidsfrister for revisjon, at kollegiet skulle velge en formann og at statsrevisorene hadde krav på godtgjørelse. Statsrevisjonen skulle utgjøre den konstitusjonelle revisjonen, altså være Stortingets kontrollorgan.

Revisjonsdepartementet opprettes

Revisjonsdepartementet skulle være den administrative revisjonen som skulle revidere statsregnskapet.

Styrkeforhold

På 1840-tallet ble Statsrevisjonen styrket, revisjonsdepartementet svekket.

Vanskelig regnskapsførsel

På 1860-tallet gjorde regjeringens regnskapsførsel det vanskelig for Statsrevisjonen å kontrollere om regjeringen faktisk fulgte Stortingets vedtak.

Regnskap og budsjett

Statsregnskapet fulgte for første gang budsjettåret.

Arne Garborg

Forfatter Arne Garborg ble ansatt som kopist i Statsrevisjonen. I 1881 ble han valgt til første varamann til kollegiet og i 1883 ble Garborg fast statsrevisor.

Kvinnelig saksbehandler

Amalie B. Schjølberg ble ansatt som den første kvinnelige saksbehandler i Statsrevisjonen.

Dragkamp

Fram til 1918 var det dragkamp om revisjonsordningen under parlamentarismen.

Sammenslåing

Statsrevisjonen og revisjonsdepartementet ble slått sammen under navnet Statsrevisjonen

Grov uforstand

En av Statsrevisjonens to ekspedisjonssjefer ble dømt for grov uforstand i tjenesten, offentlighetens og Stortingets tillitt til Statsrevisjonen måtte gjenoppbygges over tid.

Kollegiets formann

Stortinget bestemmer at kollegiets formann skal velges av Stortinget.

Misligheter

Finansdepartementet ber sentralforvaltningen orientere Statsrevisjonen fortløpende om alle økonomiske misligheter de får kjennskap til.

Nytt navn

Statsrevisjonen endrer navn til Riksrevisjonen.

Andre verdenskrig

Riksrevisjonen opprettholder sin virksomhet til tross for at Stortinget ikke er samlet. Hele institusjonen tilpasset seg NS-regimet og antall ansatte økte under okkupasjonen. Etter krigen rapporterte Riksrevisjonen om sin revisjon av NS-regimet til Stortinget og satte også i gang revisjon av London-regjeringens disposisjoner.

Kvinnelig byråsjef

Gudrun Evensmo ble ansatt som første kvinnelige byråsjef i Riksrevisjonen.

Revisjon av Riksrevisjonen

Stortinget bestemmer at Riksrevisjonens regnskap ikke lenger skal revideres av Riksrevisjonen selv.

Dalende interesse

Stortingets interesse for Riksrevisjonens arbeid sank betydelig på 1950-tallet. Det ble etablert flere aksjeselskap i statseid industri. Riksrevisjonen ble ikke valgt som revisor for disse.

Statsmonopol

Riksrevisjonen overtar revisjonen av NSB, Telegrafverket og Postverket.

EDB

Det første EDB-kurset ble arrangert for Riksrevisjonens saksbehandlere.

Utvidelse på gang

Ingvaldsen-utvalget overleverte sin innstilling om Stortingets kontroll av forvaltningen til Stortinget. Innstillingen la grunnlag for kommende utvidelse av Riksrevisjonens kontrollfunksjon.

Endelig i tide

Riksrevisjonen klarte for første gang å oversende revisjon av statsregnskapet for foregående år i tide til Stortingets budsjettbehandling for neste år.

Startskudd for internasjonale standarder

Lima-deklarasjonen av 1977 stadfestet retningslinjer for statlig revisjon, men disse var prinsipielle og lite detaljerte.

Forvaltningsrevisjon

Begrepet "forvaltningsrevisjon" ble formelt tatt i bruk, tidligere hadde revisjonsformen blitt kalt "formålsrevisjon" og "resultatorientert revisjon".

Mongstad

Riksrevisjonen la fram sin omfattende rapport om Mongstad for Stortinget.

Pressekonferanse

Riksrevisjonen holder sin første pressekonferanse 16. oktober i forbindelse med sin framlegging av årlig revisjon og kontroll (Dokument 1).

Revisjonsråd

Stillingen "revisjonsråd" ble opprettet. Dette er den høyeste administrative stillingen i Riksrevisjonen og tilsvarer departementenes departementsråder. Første revisjonsråd var Kjell Gjelstad.

Internasjonalt arbeid

Riksrevisjonen innleder et langvarig samarbeid med riksrevisjonen i Zambia. Dette er det første av sitt slag for å styrke riksrevisjoner i utviklingsland.

Egen dokumentserie

Stortinget tildelte sin "Dokument 3"-serie til bruk for Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner. Den første forvaltningsrevisjonen i Dokument 3-serien het "Om departementenes tilskuddsforvaltning".

Kvinnelig revisjonsråd

Bjørg Selås ble ansatt som første kvinnelige revisjonsråd.

Logo

Riksrevisjonen fikk utviklet egen logo som erstattet bruken av riksvåpenet.

Ny lov

I ny lov og instruks om Riksrevisjonen ble blant annet Stortingets instruksjonsrett ovenfor Riksrevisjonen presisert, kontrollen med forvaltningen av statlige selskaper gjort nærmere greie for og Riksrevisjonens innsynsrett i forvaltningens dokumenter fastslått.

Forsvarsdepartementets regnskap

Daværende forsvarsminister måtte møte til to høringer på Stortinget i løpet av to uker. Høringene var oppfølging av at Riksrevisjonen hadde underkjent Forsvarsdepartementets regnskap.

Rollefordeling

Som bistandsaktør samarbeider Riksrevisjonen med Utenriksdepartementet. I tillegg reviderer Riksrevisjonen Utenriksdepartementet. Rollefordelingen ble i 2007 avklart gjennom en avtale.

Stortingspensjoner

I forbindelse med revisjon av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, ble navn fra Riksrevisjonen stikkprøveundersøkelser lekket til pressen. Riksrevisjonens håndtering av sensitive opplysninger ble kritisert.

NAVs regnskap

Etatens regnskap utgjorde en tredjedel av statsbudsjettet. Riksrevisjonen underkjente hele regnskapet i NAV. Dette førte til en egen høring i Stortinget.

Fagfellevurdering

Riksrevisjonen ble fagfellevurdert av et team sammensatt av representanter fra finsk og østeriksk riksrevisjon og den internasjonale revisjonsretten. Konklusjonen var overveiende positive, men inneholdt også forslag til forbedringer.

200 år

Riksrevisjonen feiret 200 år med åpne seminarer, offisiell markering i Operaen og litt festligheter.

Koronavirus

Fra mars 2020 jobber de aller fleste i Riksrevisjonen på hjemmekontor. Nesten alle eksterne og interne møter blir gjennomført digitalt.

Lovutvalg

I april bestemte Stortinget at et utvalg skal gjennomgå Riksrevisjonens virksomhet . Utvalget kan blant annet foreslå endringer i regelverket vårt.

Stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger

6. januar ga Stortinget Riksrevisjonen i oppdrag å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Oppdraget kom i kjølvannet av medias avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter.

Tilbake

14. februar ble kontorene våre igjen hovedarbeidsplass.

Begreper for kritikk

I desember gikk vi fra fire til tre grader av kritikk i rapportene våre.

Stortingets økonomiske ordninger til representanter

27. april leverte vi undersøkelsen til Stortinget. Den avdekket betydelige feil. Hovedårsaker er svikt i forvaltning, informasjon og kontroll, og manglende oppmerksomhet om eget ansvar.

Utvalg foreslår ny lov

30. november leverte utvalget sitt forslag til ny lov for Riksrevisjonen til Stortinget. Utvalget foreslo blant annet økt uavhengighet og mer evaluering.