Vår historie

Vår historie

Riksrevisjonen er over 200 år og samfunnsoppdraget vårt er grunnlovsfestet.

Publisert 05.12.2018

  • 1814

    Grunnloven

    Grunnloven blir vedtatt, og § 75 k sier at Stortinget utnevner fem statsrevisorer.

  • 1816

    De fem første

    Det første kollegiet av statsrevisorer ble valg av Stortinget. Disse var Marcus Sodemann Lyng (kammerråd og fogd i Aker og Follo), Jonas Anton Hielm (dosent i juss og høyesterettsadvokat), Andreas Aagaard Kiøning(høyesterettsdommer), Jonathan Julius Aars (overkrigskomissær) og Christopher Frimann Omsen (høyesterettsdommer).

  • 1821

    Første instruks

    Den første instruks om Statsrevisjonen. Instruksen fastsatte blant annet tidsfrister for revisjon, at kollegiet skulle velge en formann og at statsrevisorene hadde krav på godtgjørelse. Statsrevisjonen skulle utgjøre den konstitusjonelle revisjonen, altså være Stortingets kontrollorgan.

  • 1822

    Revisjonsdepartementet opprettes

    Revisjonsdepartementet skulle være den administrative revisjonen som skulle revidere statsregnskapet.

  • 1840

    Styrkeforhold

    På 1840-tallet ble Statsrevisjonen styrket, revisjonsdepartementet svekket.

  • 1860

    Vanskelig regnskapsførsel

    På 1860-tallet gjorde regjeringens regnskapsførsel det vanskelig for Statsrevisjonen å kontrollere om regjeringen faktisk fulgte Stortingets vedtak.

  • 1878

    Regnskap og budsjett

    Statsregnskapet fulgte for første gang budsjettåret.

  • 1879

    Arne Garborg

    Forfatter Arne Garborg ble ansatt som kopist i Statsrevisjonen. I 1881 ble han valgt til første varamann til kollegiet og i 1883 ble Garborg fast statsrevisor.

  • 1884

    Kvinnelig saksbehandler

    Amalie B. Schjølberg ble ansatt som den første kvinnelige saksbehandler i Statsrevisjonen.

  • 1895

    Dragkamp

    Fram til 1918 var det dragkamp om revisjonsordningen under parlamentarismen.

  • 1918

    Sammenslåing

    Statsrevisjonen og revisjonsdepartementet ble slått sammen under navnet Statsrevisjonen

  • 1923

    Grov uforstand

    En av Statsrevisjonens to ekspedisjonssjefer ble dømt for grov uforstand i tjenesten, offentlighetens og Stortingets tillitt til Statsrevisjonen måtte gjenoppbygges over tid.

  • 1924

    Kollegiets formann

    Stortinget bestemmer at kollegiets formann skal velges av Stortinget.

  • 1934

    Misligheter

    Finansdepartementet ber sentralforvaltningen orientere Statsrevisjonen fortløpende om alle økonomiske misligheter de får kjennskap til.

  • 1938

    Nytt navn

    Statsrevisjonen endrer navn til Riksrevisjonen.

  • 1940

    Andre verdenskrig

    Riksrevisjonen opprettholder sin virksomhet til tross for at Stortinget ikke er samlet. Hele institusjonen tilpasset seg NS-regimet og antall ansatte økte under okkupasjonen. Etter krigen rapporterte Riksrevisjonen om sin revisjon av NS-regimet til Stortinget og satte også i gang revisjon av London-regjeringens disposisjoner.

  • 1947

    Kvinnelig byråsjef

    Gudrun Evensmo ble ansatt som første kvinnelige byråsjef i Riksrevisjonen.

  • 1949

    Revisjon av Riksrevisjonen

    Stortinget bestemmer at Riksrevisjonens regnskap ikke lenger skal revideres av Riksrevisjonen selv.

  • 1950

    Dalende interesse

    Stortingets interesse for Riksrevisjonens arbeid sank betydelig på 1950-tallet. Det ble etablert flere aksjeselskap i statseid industri. Riksrevisjonen ble ikke valgt som revisor for disse.

  • 1959

    Statsmonopol

    Riksrevisjonen overtar revisjonen av NSB, Telegrafverket og Postverket.

  • 1967

    EDB

    Det første EDB-kurset ble arrangert for Riksrevisjonens saksbehandlere.

  • 1972

    Utvidelse på gang

    Ingvaldsen-utvalget overleverte sin innstilling om Stortingets kontroll av forvaltningen til Stortinget. Innstillingen la grunnlag for kommende utvidelse av Riksrevisjonens kontrollfunksjon.

  • 1973

    Endelig i tide

    Riksrevisjonen klarte for første gang å oversende revisjon av statsregnskapet for foregående år i tide til Stortingets budsjettbehandling for neste år.

  • 1977

    Startskudd for internasjonale standarder

    Lima-deklarasjonen av 1977 stadfestet retningslinjer for statlig revisjon, men disse var prinsipielle og lite detaljerte.

  • 1979

    Forvaltningsrevisjon

    Begrepet "forvaltningsrevisjon" ble formelt tatt i bruk, tidligere hadde revisjonsformen blitt kalt "formålsrevisjon" og "resultatorientert revisjon".

  • 1987

    Mongstad

    Riksrevisjonen la fram sin omfattende rapport om Mongstad for Stortinget.

  • 1990

    Pressekonferanse

    Riksrevisjonen holder sin første pressekonferanse 16. oktober i forbindelse med sin framlegging av årlig revisjon og kontroll (Dokument 1).

  • 1992

    Revisjonsråd

    Stillingen "revisjonsråd" ble opprettet. Dette er den høyeste administrative stillingen i Riksrevisjonen og tilsvarer departementenes departementsråder. Første revisjonsråd var Kjell Gjelstad.

  • 1992

    Internasjonalt arbeid

    Riksrevisjonen innleder et langvarig samarbeid med riksrevisjonen i Zambia. Dette er det første av sitt slag for å styrke riksrevisjoner i utviklingsland.

  • 1994

    Egen dokumentserie

    Stortinget tildelte sin "Dokument 3"-serie til bruk for Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner. Den første forvaltningsrevisjonen i Dokument 3-serien het "Om departementenes tilskuddsforvaltning".

  • 1995

    Kvinnelig revisjonsråd

    Bjørg Selås ble ansatt som første kvinnelige revisjonsråd.

  • 1996

    Logo

    Riksrevisjonen fikk utviklet egen logo som erstattet bruken av riksvåpenet.

  • 2004

    Ny lov

    I ny lov og instruks om Riksrevisjonen ble blant annet Stortingets instruksjonsrett ovenfor Riksrevisjonen presisert, kontrollen med forvaltningen av statlige selskaper gjort nærmere greie for og Riksrevisjonens innsynsrett i forvaltningens dokumenter fastslått.

  • 2005

    Forsvarsdepartementets regnskap

    Daværende forsvarsminister måtte møte til to høringer på Stortinget i løpet av to uker. Høringene var oppfølging av at Riksrevisjonen hadde underkjent Forsvarsdepartementets regnskap.

  • 2007

    Rollefordeling

    Som bistandsaktør samarbeider Riksrevisjonen med Utenriksdepartementet. I tillegg reviderer Riksrevisjonen Utenriksdepartementet. Rollefordelingen ble i 2007 avklart gjennom en avtale.

  • 2008

    Stortingspensjoner

    I forbindelse med revisjon av pensjonsordningene for stortingsrepresentanter, ble navn fra Riksrevisjonen stikkprøveundersøkelser lekket til pressen. Riksrevisjonens håndtering av sensitive opplysninger ble kritisert.

  • 2009

    NAVs regnskap

    Etatens regnskap utgjorde en tredjedel av statsbudsjettet. Riksrevisjonen underkjente hele regnskapet i NAV. Dette førte til en egen høring i Stortinget.

  • 2011

    Fagfellevurdering

    Riksrevisjonen ble fagfellevurdert av et team sammensatt av representanter fra finsk og østeriksk riksrevisjon og den internasjonale revisjonsretten. Konklusjonen var overveiende positive, men inneholdt også forslag til forbedringer.

  • 2016

    200 år

    Riksrevisjonen feiret 200 år med åpne seminarer, offisiell markering i Operaen og litt festligheter.

  • 2017

    Evaluering

    Riksrevisjonen gjennomførte en intern evaluering av hele organisasjonen ved hjelp av et evalueringsverktøy som mange riksrevisjoner bruker. Evalueringen viste at Riksrevisjonen er en uavhengig og robust organisasjon som leverer gode og relevante revisjoner til rett til og oppfyller sitt mandat. Den viste også at Riksrevisjonen må bli bedre på å implementere de internasjonale revisjonsstandardene.

I forbindelse med Riksrevisjonens 200-års jubileum i 2016, utga historikerne Harald Espeli og Yngve Nilsen boka Riksrevisjonens historie 1816-2016. Den kan du låne på ditt lokale bibliotek.