Departementets oppfølging

Statsråden for Olje- og energidepartementet mener at Riksrevisjonen i for liten grad vektlegger at det er Kongen i statsråd som beslutter tildelingen etter en helhetlig avveining av samfunnshensyn og innenfor de rammene som er gitt av Stortinget. Statsråden viser til at Riksrevisjonen ikke har innsyn i Regjeringens vurderinger og dermed ikke kan ha et helhetlig bilde av hva som vektlegges ved utlysning og tildeling av areal.

Statsråden framhever Stortingets tydelige tilslutning til petroleumsvirksomhet i Barentshavet og redegjør for rammene for petroleumsvirksomheten, som åpning av et område og arbeidet med forvaltningsplaner. På bakgrunn av omfattende analyser av mulige miljøeffekter setter Stortinget vilkår for petroleumsvirksomhet i forvaltningsplanene. Statsråden viser til at miljømyndighetene som høringsinstans ved utlysing av utvinningstillatelser kan gi innspill om ny, vesentlig informasjon sett opp mot gjeldende forvaltningsplan. Videre viser statsråden til at all petroleumsvirksomhet forutsetter samtykke/tillatelse fra flere myndigheter.

Statsråden for Olje- og energidepartementet kjenner seg ikke igjen i Riksrevisjonens beskrivelse av samarbeidet mellom petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplaner. Dokumentasjonskravene for en plan for utbygging og drift (PUD) er tilpasset miljømyndighetenes behov for opplysninger, og rettighetshaverne oppfordres til å avklare tidlig med miljømyndighetene hvordan søknadsprosessen for tillatelse etter forurensningsloven bør skje. Statsråden viser videre til at miljømyndighetene får informasjon om en utbygging og anledning til å gi innspill både ved høring av program for konsekvensutredning og ved høring av konsekvensutredningen som operatøren står for. Operatøren oppsummerer høringsuttalelsene og redegjør for hvordan disse vil bli fulgt opp. Operatørens redegjørelse inngår i Olje- og energidepartementets videre myndighetsbehandlingen av PUD. Innspill fra høringsinstansene kommer i god tid før rettighetshaverne tar investeringsbeslutningen. Statsråden i Olje- og energidepartementet er derfor uenig når Riksrevisjonen skriver at «når Miljødirektoratet begynner å behandle søknaden om tillatelse etter forurensningsloven, er utbyggingen ferdigstilt, og det kan være urimelig kostbart å gjennomføre tiltak på dette tidspunktet». Det er et krav at operatøren bruker beste tilgjengelige teknologi for nye utbygginger. Statsråden understreker også at rettighetshavere plikter å gjennomføre tiltak som er beskrevet i PUD, og at det derfor ikke er praksis å stille vilkår om tiltak som er beskrevet i planen. Han er ikke kjent med at forutsetninger i godkjent PUD med betydning for miljøet, ikke oppfylles av operatøren, slik Riksrevisjonen skriver. Ifølge statsråden er det heller ikke riktig at myndighetene ikke følger opp om slike tiltak blir gjennomført som forutsatt i PUD. Ifølge statsråden gir miljømyndighetene tillatelsen etter forurensningsloven før produksjonsstart på grunnlag av godkjent PUD og oppdatert informasjon om utbyggingsprosjektet.

Statsråden for Olje- og energidepartementet mener derfor at petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene samhandler godt ved behandlingen av PUD. Miljømyndighetene gir sine merknader til konsekvensutredningen som belyser mulige miljøeffekter av utbyggingen og deltar i regjeringens behandling av PUD. Dette tilsier at miljømyndighetene er involvert i utbyggingsprosjekter lenge før de begynner å behandle tillatelsen etter forurensningsloven. Statsråden for Klima- og miljødepartementet har ikke kommentert Riksrevisjonens merknader på dette punktet.

Fiskeriministeren og olje- og energiministeren har likelydende kommentarer til Riksrevisjonens vurderinger av seismikk. Statsrådene viser til at sameksistens mellom petroleumsnæringen og fiskerinæringen er vedtatt politikk, og at myndighetene har endret regelverket på flere punkter for å bedre sameksistensen. Det finnes også retningslinjer for å sikre en helhetlig vurdering og rask avklaring dersom Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet er uenige om en undersøkelse bør gjennomføres som innmeldt eller ikke.

Fiskeriministeren viser i tillegg til at Havforskningsinstituttet i lengre tid har arbeidet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å bedre seismikkrådgivingen sin, og at instituttet fortsatt skal ha en sterk innsats på dette området. I løpet av 2018 har Havforskningsinstituttet også styrket kunnskapsgrunnlaget sitt for å kunne inkludere sjøpattedyr i seismikkrådgivingen, og fra 2019 vil sjøpattedyr inngå i instituttets rådgiving.

Statsrådene mener at seismikkrådgivingen tar hensyn til sjøpattedyr, og viser til at både konsekvensutredningen forut for åpningen av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet og forvaltningsplanene for Barentshavet konkluderte med at det ikke var behov for avbøtende tiltak. Her viser også statsråden for Klima- og miljødepartementet til at Miljødirektoratet og Oljedirektoratet har samarbeidet over flere år, og at det i 2018 ble innført krav om at den seismiske lydkilden skal startes opp gradvis, slik at dyrene får mulighet til å forlate området. Statsråden viser videre til at han har bedt Miljødirektoratet arbeide videre med å oppdatere kunnskapen om støy og sjøpattedyr og å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.

Statsråden for Klima- og miljødepartementet viser til at miljørisikoanalysene alltid vil være noe usikre. Miljødirektoratet bruker derfor all tilgjengelig kunnskap når det behandler søknader, i tillegg til resultatene fra analysene. I flere saker i Barentshavet har direktoratet stilt krav om ytterligere risikoreduserende tiltak. Selv om beredskapen ikke skal dimensjoneres etter ekstreme hendelser med lav sannsynlighet, skal operatøren være forberedt. Siden operatøren har ansvar for å styre risiko, er det i stor grad næringen selv som står for utviklingsarbeidet. Miljødirektoratet følger med på dette arbeidet og er i dialog med operatørene om behov for å utvikle analysemetodene. I lys av funnene i Riksrevisjonens rapport mener klima- og miljøministeren at det er viktig at Miljødirektoratet følger dette utviklingsarbeidet tett og styrker samarbeidet med næringen ytterligere.

Statsråden for Samferdselsdepartementet mener at roller og ansvar for beredskapen i Barentshavet er godt avklart gjennom forurensingsloven og Nasjonal plan for beredskap mot akutt forurensning, og at det er flere øvelser mellom aktørene i året. Kystverket har hatt stor oppmerksomhet på koordinering og samhandling. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til å vurdere ytterligere avklaringer av roller og ansvar sammen med de andre ansvarlige departementene. Når det gjelder tiltak for å styrke forskningen på nye metoder for oljevern i is, viser statsråden til etablering av Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten, og at senteret og Kystverket skal utrede å etablere anlegg for å teste ut oljevernteknologi. Videre kan koordineringen av forskning og utvikling innen oljevernberedskap bli bedre.

Statsråden for Klima- og miljødepartementet viser til at petroleumsnæringen skal være i stand til å håndtere hendelser som vil kunne oppstå i forbindelse med egen aktivitet. Den kommunale beredskapen skal først og fremst dekke mindre tilfeller av akutt forurensning, men kommunene har plikt til å bistå i en nasjonal aksjon. Miljødirektoratet har hittil prioritert å forskriftsfeste hvordan den kommunale beredskapen skal innrettes, men vil nå trappe opp tilsynsvirksomheten overfor kommunene. I den sammenheng vil direktoratet også samarbeide med Kystverket.

Statsråden for Klima- og miljødepartementet bemerker at beredskapsplanene skal være oppdaterte til enhver tid, og at det derfor er mest hensiktsmessig å følge dem opp ved tilsyn. Miljødirektoratet har oversikt over operatørens planlagte beredskapsløsning gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Miljødirektoratet mener imidlertid at det bør bli bedre informasjon om hvor lenge kapasiteten kan opprettholdes. Statsråden for Samferdselsdepartementet peker på at selv om Kystverket i liten grad kjenner til operatørenes beredskapsplaner, har Kystverket og russiske myndigheter i flere år gjennomført øvelser for å bekjempe utslipp som kan drive over i russisk farvann. Her har Kystverket og operatørene god kontakt for blant annet å avklare roller og ansvar. Departementet vil sammen med Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet se på hvordan operatørenes beredskapsplaner kan gjøres tilgjengelige for myndighetene.

Statsråden for Samferdselsdepartementet mener at det vil være mulig å håndtere et utslipp som når kysten, selv om dette vil være krevende og ta lang tid. Kystverket arbeider også med å justere den statlige depotstrukturen slik at utstyret kan bli transportert raskere til forurensningen enn i dag. I forbindelse med at forvaltningsplanen Barentshavet og Lofoten skal revideres i 2020, vil Kystverket vurdere dimensjonen på den statlige beredskapen.

Statsråden for Samferdselsdepartementet peker på at departementet sammen med Klima- og miljødepartementet vil se nærmere på om Kystverkets kompetanse på oljevernberedskap kan utnyttes bedre. Ifølge statsråden for Klima- og miljødepartementet er tiltak for å forbedre samarbeidet mellom Kystverket og Miljødirektoratet i gang. Miljødirektoratet har begynt å gjennomgå hvordan miljørisiko og beredskap er regulert. I dette arbeidet har Miljødirektoratet dialog med Petroleumstilsynet, Norsk olje og gass og Kystverket. I det videre arbeidet kan det også være aktuelt å samarbeide med Oljedirektoratet.