Kapittel 5.0

Sluttmerknad

Riksrevisjonen og statsråden for Olje- og energidepartementet er enige om at tildelingene av utvinningstillatelser i Barentshavet er i tråd med rammene som Stortinget har lagt, slik det også framkommer i Riksrevisjonens undersøkelse.

Enkelte av blokkene som er utlyst i Barentshavet, er nær særlige sårbare og verdifulle områder, slik som polarfronten og Bjørnøya. Selv om næringsaktiviteten ikke skal begrenses i disse områdene, jf. Innst. 455 S (2016–2017), er det viktig å vise særlig aktsomhet. Vilkår i utvinningstillatelsen er sammen med tillatelsen etter forurensingsloven et viktig virkemiddel for å sikre at operatøren borer brønnene i perioder med lavest miljørisiko. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det derfor nødvendig at Olje- og energidepartementet har en bedre dialog med Klima- og miljødepartementet for å avklare om det er behov for strengere vilkår i utvinningstillatelser hvor det er særlige utfordringer.

Statsråden for Olje- og energidepartementet kjenner seg ikke igjen i Riksrevisjonens vurdering av at det er lite samhandling mellom petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplaner i petroleumsvirksomheten. Statsråden er heller ikke kjent med at forutsetninger i godkjent PUD med betydning for miljøet, ikke oppfylles av operatør. Olje- og energiministeren mener at prosessen legger godt til rette for at miljømyndighetene kan involvere seg tidlig. Riksrevisjonens undersøkelse viser at mens Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet er tett involvert i planleggingen av utbyggingen, er Miljødirektoratet ikke på samme måte i direkte dialog med operatørene i planleggingsfasen for PUD. Miljødirektoratet har videre lite kontakt med Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet i denne fasen. Når miljømyndighetene gir sitt høringsinnspill til konsekvensutredningen av utbyggingen, er det sentrale valget for utbyggingsløsning gjort. Miljømyndighetene opplever også at operatørene endrer løsninger sammenlignet med det som var forutsatt i konsekvensutredningen. Dette viser etter Riksrevisjonens oppfatning at det er viktig med en bedre dialog mellom Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet for å sikre at kostnadseffektive miljøløsninger blir vurdert og fulgt opp av operatøren.

Riksrevisjonen, statsråden for Olje- og energidepartementet og fiskeriministeren er enige om at systemet med tillatelser og oppfølging av seismiske undersøkelser i hovedsak fungerer godt. Rådgivingen fra myndighetene kan likevel bli mer systematisk og kunnskapsbasert, særlig for å sikre at det ikke blir lagt unødvendige restriksjoner på petroleumsvirksomheten. Begge statsrådene mener videre at sjøpattedyr er godt ivaretatt gjennom seismikkrådgivingen og kravet om gradvis oppstart av lydkilden. Riksrevisjonen har merket seg at Barentshavet er et viktig leveområde for mange arter sjøpattedyr. Nærings- og fiskeridepartementet påpekte i merknadene sine til utkast til hovedanalyserapport 27. november 2018 at sjøpattedyr kan påvirkes negativt av seismikk, men at det kan være store forskjeller mellom artene og at kunnskapen er dårlig. Effekter på sjøpattedyr har likevel ikke blitt vurdert av myndighetene i deres rådgiving til innmeldte seismikkundersøkelser. Riksrevisjonen merker seg at fiskeriministeren opplyser at sjøpattedyr vil inngå i Havforskningsinstituttet seismikkrådgiving fra 2019.

Riksrevisjonen merker seg ellers at Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet i hovedsak er enige i Riksrevisjonens anbefalinger og vil følge opp disse.

Saken sendes Stortinget. 

Vedtatt i Riksrevisjonens møte 26. februar 2019 av

  • Per-Kristian Foss, riksrevisor
  • Helga Pedersen, riksrevisor
  • Gunn Karin Gjul, riksrevisor
  • Kenneth Svendsen, riksrevisor

Jens A. Gunvaldsen, revisjonsråd, er sekretær for riksrevisorkollegiet.