Innsamling av seismiske data

Ifølge Fiskeridirektoratet er innsamling av seismikk den aktiviteten som skaper størst konflikt mellom petroleums- og fiskeri­næringen. Fiskeridirektoratet og Norsk olje og gass mener at konfliktnivået har blitt lavere de senere årene, både fordi seismikkaktiviteten er lavere, og fordi de to næringene har blitt flinkere til å finne praktiske løsninger for god sameksistens.

Figur 3 viser at antall seismiske undersøkelser i Barentshavet er redusert etter 2014. For årene 2015–2018 var det mellom 8 og 30 seismiske undersøkelser i året. I denne perioden har OD på vegne av staten gjennomført to 2D-undersøkelser i områder som ikke er åpnet for petroleums­virksomhet.

11.2.1 Påvirkning på marint liv og konsekvenser for fiskerinæringen

Viktige kommersielle fiskearter som sild og torsk tilbringer deler av livsløpet i Barentshavet, mens polartorsk og lodde har både gyte-, oppvekst- og beiteområde i Barentshavet, jf. forvaltningsplanene for Barentshavet. Også områdene utenfor Finnmarkskysten er rike på fiskeressurser, og det foregår et omfattende fiske store deler av året. Med unntak av loddebestanden er de kommersielt viktigste fiskebestandene i Barentshavet i dag i god forfatning.[2]Fotnote 2HI (2017) Havforskningsrapporten 2017. Fisken og havet, særnummer 1–2017. Flere arter, blant annet blålange, polartorsk, pigghå, storskate og uer, er imidlertid vurdert som sårbare eller truede.Footnote[3]Fotnote 3Henriksen, Snorre og Olga Hilmo (red.) (2015) Resultater. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken.

Studier viser at lydbølgene fra seismikk påvirker fisk, sjøpattedyr og mindre organismer i ulik grad, avhengig av lydstyrken, nærheten til lydkilden og artenes egenart, se faktaboks 2.[4]Fotnote 4Bl.a. Havforskningsinstituttet (1996) Seismiske undersøkelser til havs: en vurdering av konsekvenser for fisk og fiskerier og OD, Fiskeridirektoratet og Statens forurensningstilsyn (2008) Kunnskapsstatus og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr. Ved elektromagnetiske undersøkelser avtar påvirkningen raskt med avstanden fra lydkilden.[5]Fotnote 5Grimsbø, Endre, John Dalen og Lise Doksæter (2016) Fisk merker magnetiske og elektriske felt, Havforskningsrapporten.  Innsamling av seismikk kan skape utfordringer for fisk og fisket ved at

• den biologiske produksjonen kan påvirkes. Fisk kan unnvike støykilden, og dette kan medføre endringer i vandringsruter og forflytning fra gyteplasser. Fisken ansees mest sårbar under gyting, fordi fisken gyter mindre dersom den blir skremt bort fra gyteplassen sin. Gyting i Barentshavet foregår hovedsaklig i perioden januar til april.
• fisken kan skremmes bort fra fiskefeltet og dermed gi reduserte fangster i en kort periode etter at seismikkunder­søkelsen er avsluttet.[6]Fotnote 6Fiskeri- og kystdepartement og Olje- og energidepartementet (2013) Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. Veileder.
• det kan skapes arealkonflikt med fiskerinæringen fordi seismikkfartøyene med sine slep opptar et stort område og kan være i veien for passerende fiskefartøy og fiskeriaktivitet. Dette gjelder særlig fiskerier som er begrenset til spesielle områder og tidsrom.[7]Fotnote 7Norges Fiskarlag mfl. (2009) Geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser/ testing og fiskeriaktivitet/ fangst som ett ytterligere virkemiddel i regulering av seismisk aktivitet. Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn. Det tar fra én til to dager til en uke å sette ut eller ta inn seismisk utstyr. I denne perioden vil det være vanskelig for seismikkfartøyet å endre retning.

Gode værforhold er en viktig forutsetning for god kvalitet på dataene.[8]Fotnote 8Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet (2013) Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. Veileder. Sommerhalvåret er generelt regnet for å være en periode med gode betingelser for effektiv innsamling av seismiske data, men det overlapper også med gyteperioden til enkelte viktige fiskearter. Figur 4 viser at 78 prosent av seismiske undersøkelser i Barentshavet er gjennomført i perioden april til september. Det er særlig borestedsundersøkelser som gjennomføres i vintermånedene.

Kart 7 (interaktivt) viser at fem av områdene hvor det gyter kommersielt viktige fiskearter, ikke har blitt berørt av seismiske undersøkelser i gyteperioden i årene 2015–2018. Dette er gyteområdene til lodde, sei, sild, torsk og øyepål. Det eneste av gyteområdene for kommersielt viktige arter som har blitt berørt i gyteperioden, er hysens. I hysens gyteområde har det har vært tre elektromagnetiske undersøkelser og én 3D-undersøkelse. Ved sistnevnte undersøkelse utsatte seismikk­selskapet oppstartsdatoen i henhold til HIs tilråding fordi området lå nær hysens gyteområde, og det startet i tillegg undersøkelsen i motsatt ende av arealet for å unngå gyteperioden. 

En sammenstilling av viktige områder for fiskeriene og perioder med seismikkinnsamling i 2017 viser at det er lite sammenfall mellom aktivitetene. 

Ifølge Miljødirektoratet vil støy fra seismikk være en belastning for sjøpattedyr som kommer i tillegg til klimaendringer og andre menneskeskapte belastninger. Sjøpattedyr kommer til Barentshavet for å beite i sommerhalvåret, hovedsakelig fra juni til september. Kart 8 viser at dette sammenfaller med hovedperioden for innsamling av seismiske data. Kartet viser at flere seismiske undersøkelser i perioden 2015–2018 berørte utbredelsesområder for en rekke sjøpattedyr, særlig områder som er viktige for knølhval, spekkhogger og vågehval.[9]Fotnote 9Ifølge HI er dataene usikre og kan vise for store beiteområder.

11.2.2 Kunnskapsgrunnlaget for seismikkrådgiving

HI ser det som svært viktig å ha oppdaterte kart over gyteområder og gytevandringer for viktige kommersielle fiskebestander for å kunne gi råd om seismikk. Ifølge HI er det gjennomført svært få systematiske studier av hvordan pelagisk fisk påvirkes av seismikk, og det er særlig lite kunnskap om langtids­effektene av seismikk­undersøkelser på fisk. HI opplyser at det bygger sine faglige råd om minsteavstand mellom seismikkinnsamling og gyteområder på en studie fra 1996 som viste at torsk og hyse ble skremt av seismikk minst 18 nautiske mil unna støykilden og minst fem dager etter at undersøkelsen ble avsluttet. Etter HIs vurdering er dette per i dag den mest dekkende og troverdige studien som er gjennomført for å kartlegge hvordan seismikk påvirker adferd hos fisk. Fiskeridirektoratet opplyser at også det bruker den samme studien som grunnlag for sine råd når det gjelder torsk og hyse. 

Både ressursforskriften og ODs veileder for gjennomføring av seismiske undersøkelser viser til at seismikkfartøyet skal ha en forsvarlig avstand til fiskefartøy. Nærings- og fiskeridepartementet ba i 2015 HI om å redegjøre for hva som måtte til for å skaffe mer kunnskap om skremmeeffekt på fisk fra seismikk. Kunnskapen skulle brukes til å konkretisere hva som menes med forsvarlig avstand. Departementet så også behov for mer oppdatert og detaljert kunnskap om artenes utbredelse og om områder med gyting og gytevandring. HI opplyser at det vil være meget ressurskrevende å utrede skremme­effekten artsspesifikt. 

I en ny redegjørelse for rådgivingsgrunnlaget sitt i 2017 viser HI til den grundige gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i 1996 og uttaler at det ikke har skjedd noen vesentlige endringer. HI opplyser at det arbeider med en ny omfattende gjennomgang av kunnskap, vurdering av kunnskap og resulterende råd. Fisk skremmes dersom støykilden er nærmere enn 18–25 nautiske mil, men hvor nær fisken kan oppholde seg uten å bli skremt, varierer sannsynligvis med art, område og fiskens tilstand. HI anbefaler derfor at innsamling av seismikk skjer minst 20 nautiske mil unna et gytefelt for 3D-undersøkelser og 5 nautiske mil for borestedsundersøkelser. 

Både HI, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet mener at det er store gap i kunnskapen om effekten av seismikk på sjøpattedyr. Polarinstituttet viser til at det kan være store forskjeller i hvordan ulike arter reagerer. Miljødirektoratet viser til at flere departementer har ansvar for å finansiere forskning for å skaffe mer kunnskap, som Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. 

Nærings- og fiskeridepartementet viser i tildelingsbrevet for 2018 til at det har bedt HI bygge opp mer kunnskap generelt, og viser i intervju til at det er rom for å søke om forsknings­midler innenfor eksisterende programmer i Norges forskningsråd (Forskningsrådet). Olje- og energidepartementet opplyser at både departementet og næringen bidrar med finansiering til oppbygging av kunnskap om effekten av seismiske undersøkelser på marint liv. Norsk olje og gass viser til at næringen finansierer kunnskaps­oppbygging, men mener at offentlig innsats er viktig for at forskningen blir nøytral.

OD gir i tråd med petroleumsforskriften tillatelse til undersøkelse i et geografisk avgrenset område for ett år om gangen. OD opplyser at det i praksis innvilger alle søknadene. I 2018 er det 19 selskaper som har undersøkelses­tillatelse.[10]Fotnote 10Dette er både oljeselskaper og selskaper som samler inn seismikk. En utvinningstillatelse omfatter ellers både rett og plikt til undersøkelse. Olje- og energideparte­mentet pålegger rettighetshaveren av en utvinningstillatelse å kartlegge det tildelte området. Statens rett til å samle inn seismikk følger av petroleumsloven og krever ikke særskilt tillatelse.

11.3.1 Melding om seismikk til myndighetene

Rettighetshaveren av en undersøkelsestillatelse eller utvinningstillatelse[11]Fotnote 11I dette kapitlet betegner rettighetshaver selskaper som har en undersøkelses- eller utvinningstillatelse. har plikt til å melde fra om en planlagt undersøkelse senest fem uker før oppstart til OD, Fiskeridirektoratet, HI og Forsvarsdepartementet, jf. ressursforskriften. En oversikt fra Fiskeridirektoratet for perioden 2015–2018 viser at en stor andel av meldingene sendes inn for sent. Hvor lang tid før oppstartsdato disse meldingene ble sendt inn, varierte fra 3 til 34 dager. Ifølge Fiskeridirektoratet har direktoratet likevel i stor grad avgitt uttalelse før planlagt startdato, med unntak av undersøkelser som ble meldt inn 3 dager i forkant.

Det framkommer gjennom intervjuer med Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeri­direktoratet at det er viktig at selskapene tar kontakt med myndighetene og HI i god tid før regulær innsendelsesfrist for å avklare mulige konflikter. Fiskeridirektoratet opplyser at selskapene sjelden er oppmerksom på at det kan oppstå konflikt mellom seismikk- og fiskeriaktivitet, og oppfordrer derfor selskapene til å ta kontakt tidlig. Interesseorganisasjoner for petroleums- og seismikknæringen har anbefalt retningslinjer for sameksistens med fiskerinæringen i forbindelse med seismiske undersøkelser.[12]Fotnote 12Norsk olje og gass (2013) Anbefalte retningslinjer for sameksistens med fiskerisektoren i forbindelse med seismiske undersøkelser. Nr.136.; Norsk olje og gass / IAGC (2009) Anbefalte retningslinjer for fiskerikyndiges involvering og deltakelse i seismiske undersøkelser ombord i seismiske fartøy i norske farvann. Nr.126. Retningslinjene vektlegger at selskapene i så god tid som mulig henvender seg til Fiskeridirektoratet og HI, og anbefaler selskapene å etablere kontakt med relevante fiskeriorganisasjoner. Fiskeridirektoratet opplyser imidlertid at det i praksis er sjelden at selskaper tar kontakt før fristen. HI, derimot, opplever at rettighetshaveren ofte tar kontakt i forkant for å få informasjon om hvilket tidsrom for innsamling av seismikk som gir minst ulemper for gytingen. Ifølge HI sender rettighetshaveren i noen tilfeller likevel inn melding om seismisk undersøkelse som ikke er i tråd med HIs råd. 

Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet mener at når rettighetshaver tar kontakt fem uker eller senere før undersøkelsen, er det for sent til at direktoratet kan foreslå andre perioder for seismikkinnsamlingen. Dette er fordi rettighetshaveren har begrenset fleksibilitet til å endre planene når avtale om seismikkfartøy er inngått. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet bør fristen for å melde fra endres til seks måneder, og så kan heller myndighetene gi dispensasjon dersom rettighetshaveren har behov for snarlige undersøkelser. Dette er ikke drøftet formelt med Olje- og energidepartementet. Fiskeridirektoratet opplyser også at rettighetshaveren – for å ta høyde for stans i innsamlingen på grunn av dårlig vær og andre uforutsette forhold – melder inn innsamling av seismikk for en mye lengre periode enn det er behov for, og at dette gjør det vanskeligere å planlegge fisket. 

Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass har i en årrekke i samarbeid med Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet arrangert et årlig seminar Fisk og seismikk for å utveksle erfaringer, presentere forskning og redusere konfliktnivået mellom næringene.

11.3.2 Myndighetenes behandling av meldinger om seismikk

En gjennomgang av saksmapper for utvalgte seismiske undersøkelser i Barentshavet i perioden 2015–2018 og intervjuer viser at OD ber om HIs og Fiskeridirektoratets uttalelser. I disse uttalelsene legges det vekt på følgende:

• HI redegjør for fiskens forventede vandringsmønster og gyteaktivitet og avgir en uttalelse basert på ressurs­biologiske vurderinger. HI fraråder seismikkinnsamling i gyteområder og -perioder.
• Fiskeridirektoratet redegjør for fiskeriaktivitet som er forventet i de kommersielle fiskeriene i det aktuelle tidsrommet og området. Direktoratets uttalelse angir om en undersøkelse kan gjennomføres under gitte vilkår, eller om den bør frarådes.

Sjøpattedyr blir ikke vurdert. HI opplyser at instituttets råd ikke omfatter sjøpattedyr fordi kunnskapen om hvordan seismikk påvirker sjøpattedyr, er utilstrekkelig og fordi det ikke er kunnskap om viktige oppholds- og beiteområder for å kunne avgrense spesifikke områder og perioder tilsvarende gyteområder for fisk. 

Undersøkelser på oppdrag fra OD innebærer at OD gir tilråding til seg selv. Saksmappe­gjennomgangen viser at saksbehandlingen er den samme som ved søknader fra kommersielle aktører. Ifølge Fiskeridirektoratet håndterer OD disse sakene på en god måte selv om OD er i en dobbeltrolle som forvalter og seismikkaktør. 

Saksmappegjennomgangen viser at OD sammenfatter svaret fra Fiskeridirektoratet og HI og sender tilrådingen sin sammen med HIs og Fiskeridirektoratets uttalelser til rettighets­haveren. Dersom Fiskeridirektoratet fraråder undersøkelsen, avklarer direktoratet de faktiske forholdene med rettighetshaveren og forsøker å finne en løsning. Dette kan for eksempel være senere oppstart av undersøkelsen eller justering av undersøkelses­området. Dersom rettighets­haveren fortsatt er uenig i myndighetenes fraråding, må den begrunne hvorfor. Olje- og energi­departementet og Nærings- og fiskeridepartementets retningslinjer fastsetter at saken først skal løftes til direktørnivå i OD og Fiskeri­direktoratet og om nødvendig deretter til departementsnivå.[13]Fotnote 13Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet (2013) Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. Veileder. Olje- og energideparte­mentet opplyser at det i et område noen ganger kan være gyting om våren og fiskerivirksomhet om sommeren eller høsten, og at det da kan være vanskelig å finne et egnet tidspunkt for seismikkinnsamling. Myndighetene veier interessene opp mot hverandre og tilråder at undersøkelsen gjennomføres når ulempen er minst.

Saksmappene viser ett eksempel på en undersøkelse som rettighetshaveren ønsker å gjennom­føre til tross for at den var frarådet av HI. Rettighetshaveren argumenterer for at det dreier seg om en borestedsundersøkelse der skadeeffekten er begrenset til området helt inntil lydkilden, og at undersøkelsen er planlagt utenfor gyte­området. Saken ble avgjort ved at Nærings- og fiskeridepartementet sluttet seg til Olje- og energidepartementets syn, og undersøkelsen kunne gjennomføres som planlagt. Nærings- og fiskeri­departementet påpeker i intervju at HIs råd i enkelte tilfeller har gått lenger enn det føre-var-prinsippet i natur­mangfoldloven tilsier. Føre-var-prinsippet kommer først til anvendelse om en under­søkelse kan ha forholdsvis store og omfattende negative konsekvenser. Departementet mener at HI, på bakgrunn av delvis styrket kunnskap, har blitt noe mer nyansert i sin rådgivingspraksis de siste årene. Dette bekreftes også i gjennomgangen av saksmappene. 

Fiskeridirektoratet tilråder en minste­avstand på 18 nautiske mil til seismikkfartøyet der fiske i Barentshavet etter torsk og hyse er berørt. I sin tilbakemelding til rettighets­haveren viser OD til prinsippet om forsvarlig avstand uten å angi en tallfestet avstand. OD viser til at rettighetshaveren ved å sende oppstartsmeldingen har akseptert tilrådingen fra Fiskeridirektoratet, men OD mener at rettighetshaveren likevel ikke er forpliktet til å følge rådet om minsteavstand. 

Dokumentasjon viser at diskusjonen om å tallfeste en minsteavstand har pågått mellom OD og Fiskeridirektoratet siden 2008, og at direktoratene er uenige om det vitenskapelige grunnlaget. Fiskeridirektoratet mener at tolkningen av tilbakemeldingen fra myndighetene i praksis blir overlatt til næringen. Nærings- og fiskeridepartementet mener at det er en svakhet i dagens forvaltning at OD og Fiskeridirektoratets uttalelser ikke er i samsvar, men ønsker ikke å overstyre direktoratet. Ifølge departementet medfører forvaltnings­praksisen få praktiske utfordringer. 

OD opplyser at direktoratets tilbakemelding til rettighetshaveren på melding om seismisk undersøkelse ikke er et formelt forvaltningsvedtak. Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i intervju at rettighetshaverne i størst mulig grad retter seg etter rådene fra Fiskeridirektoratet og HI. Formelt sett har rettighetshaveren rett til å gjennomføre undersøkelsen selv om dette skjer i strid med tilbakemeldingen fra myndighetene.[14]Fotnote 14Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet (2013) Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. Veileder. Etter Fiskeridirektoratets oppfatning vil det være bedre om rettighetshaveren fikk en felles tilråding fra statlige myndigheter, eller om OD gjorde et formelt forvaltningsvedtak med Fiskeridirektoratet og HI som formelle høringsinstanser. Dette vil imidlertid kreve endringer i ressursforskriften som OD forvalter. Dokumentgjennomgangen viser at det i korrespondansen med myndighetene er en begrepsbruk som kan tyde på at det er uklart at melde­systemet ikke er en vedtaksordning. Norsk olje og gass har registrert at det for enkelte rettighetshavere framstår som uklart at tilbakemeldingen fra OD ikke er et forvaltningsvedtak.

OD kan stanse en undersøkelse dersom den i urimelig grad hindrer fiske. OD opplyser at direktoratet kan følge med på seismikkfartøyets bevegelser gjennom satellittsporing. OD får ikke nøyaktig informasjon om når selve seismikkinnsamlingen pågår, men kan anta at det er når fartøyet holder lav fart. Ifølge OD har det i praksis aldri vært grunnlag for å føre tilsyn med gjennomføringen av seismikk. 

Saksmappegjennomgangen viser ingen tilfeller der OD har stanset en undersøkelse. En gjennom­gang av utvalgte seismiske undersøkelser i Barentshavet i perioden 2015–2018 viser ett eksempel der Norges Fiskarlag ba om umiddelbar stans av en undersøkelse fordi den kom i konflikt med fiske. Saken ble imidlertid løst i dialog mellom rettighetshaveren og fiskeriorgani­sasjonene ved at undersøkelsen ble tilpasset fisket. 

Fiskeridirektoratet mener at regelverket med krav om en fiskerikyndig om bord på seismikkfartøyet og samarbeidsavtalen med Kystvakten og OD samlet sett sikrer god oppfølging.

11.4.1 Ordningen med fiskerikyndige på seismikkfartøy

Myndighetene og Norsk olje og gass uttaler at kravet om å ha en fiskerikyndig om bord på seismikkfartøyet er viktig for å bidra til å redusere konflikter i situasjoner som oppstår. OD opplyser at det ved større operasjoner i områder med mange petroleums­installasjoner og stor aktivitet også er en fiskerikyndig rådgiver på land, men at dette hittil ikke har vært aktuelt i nordområdene. 

Per 7. august 2018 er det 99 kvalifiserte fiskerikyndige som er godkjent av OD for å ta oppdrag nord for 67° N.[15]Fotnote 15Oljedirektoratets nettside. <http://www.npd.no/Global/Norsk/2-Tema/Seismikk/Oppdateringsliste.pdf> [Hentedato 07.08.2018]. Tillatelsene er tidsbegrenset, og over halvparten av dem utgår i løpet av 2019. Intervjuer viser at det er for mange fiskerikyndige i forhold til behovet. 

En gjennomgang av data fra Fiskeridirektoratet for perioden 2015–2017 viser at bare mellom 15 og 20 av de i overkant av 100 fiskerikyndige som var godkjent for oppdrag nord for 67° N, har fått oppdrag. Enkelte fiskerikyndige har hatt langt flere oppdrag enn andre, men noen av oppdragene gjaldt mer kortvarige borestedsunder­søkelser. Fiskeridirektoratets erfaring er at de aller fleste fiskerikyndige som blir brukt mye, er dyktige. Utfordringen er at noen av de fiskerikyndige på ODs liste ikke har oppdatert kunnskap eller nok praktisk erfaring fra Barentshavet, og de bør derfor fjernes fra listen. Fiskeri­direktoratet oppgir at det har formidlet dette til OD, som har ansvar for listen over godkjente fiskerikyndige. OD mener at kurs og godkjenning av fiskerikyndige har bidratt til at ordningen fungerer godt.

Den fiskerikyndige arbeider på oppdrag av rettighetshaver, men skal ifølge ressursforskriften være upartisk i forholdet mellom oppdragsgiver og fiskeriinteresser. Den fiskerikyndige fungerer som rådgiver overfor seismikkfartøyets ledelse og oppdragsgiver.[16]Fotnote 16Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet (2013) Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel. Veileder. I en kartlegging av fiskerikyndiges erfaringer etterlyser flere fiskerikyndige et klarere mandat.[17]Fotnote 17NORUT (2015) Fiskerikyndiges erfaringer. En kartlegging. NORUT rapport nr. 08/2015.

Det framkommer av dokumentanalysen at Fiskeridirektoratet mener at det er myndighetenes ansvar å legge forholdene til rette slik at oppdraget som fiskerikyndig kan utøves fritt og uavhengig. Direktoratet mener at dagens ordning ikke fullt ut sikrer at den fiskerikyndige opptrer upartisk i forholdet mellom oppdragsgiver og fiskeri­interesser – et syn som også Kystvakten deler. De fiskerikyndige formidles av private bemanningsselskaper, og Fiskeridirektoratet mener det er en risiko for at de som er mest kritiske, ikke får oppdrag. Videre er den fiskeri­kyndige om bord på et fartøy i flere uker sammen med mannskapet. Det kan derfor være vanskelig for den fiskerikyndige å komme med anbefalinger som medfører store kostnader for operatøren. Ifølge Fiskeridirektoratet er det også vanlig at rapportene fra de fiskerikyndige sendes til myndighetene via selskapet som formidlet oppdraget. Saksmappegjennom­gangen viser imidlertid eksempler på rapporter der fiskerikyndig ytrer seg kritisk om gjennomføringen av undersøkelsen eller forholdene om bord på seismikkfartøyet. Fiskeridirektoratet foreslo i 2013 å opprette en uavhengig sentral for å formidle oppdrag til fiskerikyndige. OD har foreløpig ikke ønsket å gjøre endringer. 

Både OD og Fiskeridirektoratet går igjennom rapporteringen fra de fiskerikyndige og legger særlig vekt på hendelser. Det blir ikke laget årlige sammenstillinger og analyser. Fiskeridirektoratet framhever at ikke alle situasjoner og problemstillinger framkommer gjennom rapporteringen fordi det er høy terskel for å rapportere «hendelser», eller fordi den fiskerkyndige ikke skriver en tilstrekkelig detaljert rapport. Fiskeridirektoratet trekker fram som eksempel at tolkningen av og diskusjoner om hva som er forsvarlig avstand mellom fiskefartøy og seismikkfartøy ikke framkommer i rapportene. 

Etter Fiskeridirektoratets oppfatning kan ikke sameksistens måles etter antall hendelser. Sameksistensen må måles etter hvor godt respektive næringer får gjennom­ført aktiviteten sin uten å bli påført nevneverdige hindringer. En gjennomgang av fiskerikyndiges rapportering for utvalgte undersøkelser i Barentshavet i perioden 2015–2017 viser ingen hendelser som involverer Kystvakten. Fiskeridirektoratet mener at det ikke er klart definert hva som skal regnes som «hendelse». Det kan for eksempel være både fartøy på kollisjonskurs og at seismikkfartøyet ønsker å samle inn seismikk i et område med fiskeriaktivitet. Ifølge OD er imidlertid en hendelse et problem som ikke kan løses på stedet mellom fiskerikyndig og fiskefartøy, og der myndighetene involveres. Dette er også klart definert i manual for fiskerikyndig.[18]Fotnote 18OD (2010) Manual for fiskerikyndig person om bord på fartøy som foretar seismisk undersøkelse på norsk kontinentalsokkel.

Videre viser gjennomgangen av fiskerikyndiges rapportering i perioden 2015–2017 at det er få fiskefartøy nærmere enn 20 nautiske mil fra seismikkfartøyet, og at det er kun enkelte dager da det er mange fiskefartøy samtidig i området mens seismikkfartøyet samler inn data. Den fiskerikyndige kontakter en del av fiskefartøyene og søker å finne løsninger slik at seismikkfartøyet kan fortsette arbeidet sitt. De fiskerikyndiges rapporter viser også at det er mer vanlig at seismikkfartøyet avbryter innsamlingen av seismikk på grunn av fiskeriaktivitet, enn at fiskefartøy endrer fisket på grunn av seismikkfartøyet. Flere av tilfellene der fiskefartøyet avbrøt fisket, var i forbindelse med elektromagnetiske undersøkelser der fiskeren ikke hadde vært klar over mottakerutstyr plassert på bunnen. Plassering av utstyret fra elektromagnetiske undersøkelser vises ikke i databasen BarentsWatch, som fiskerne bruker. De fiskerikyndige mener det er viktig at fiskerne har tilgang til informasjon om hvor utstyret er utplassert. 

Fiskerikyndiges rapportering viser videre at oljeselskapene er opptatt av god sam­eksistens med fiskerinæringen, men at det kan være mindre forståelse om bord på seismikkfartøy der særlig utenlandsk mannskap ikke er vant med at fiskeri har forrang på norsk sokkel. Dette stemmer også overens med funn i en kartlegging av fiskerikyndiges erfaringer med ordningen sør for 67° N.[19]Fotnote 19NORUT (2015) Fiskerikyndiges erfaringer. En kartlegging. NORUT rapport nr. 08/2015.

11.4.2 Kystvaktens oppfølging

Kystvakten opplyser at etaten kan stanse innsamling av seismikk på vegne av OD dersom det er mistanke om at seismikk­fartøy har overtrådt rammene for undersøkelsen. Fiskeridirektoratet og OD har en samarbeidsavtale med Kystvakten som sikrer informasjonsutveksling mellom etatene og bistand til den fiskerikyndige.[20]Fotnote 20Samarbeidsavtale av 5. mars 2009 mellom Kystvakten, Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet.

Fartøy som driver fiske med faststående redskap eller line nord for 62° N, skal rapportere til Kystvakt­sentralen når de setter ut eller tar opp redskap. Fiskeridirektoratet peker på at fiskefartøy imidlertid ikke alltid sender slik melding. Særlig gjelder dette melding om at fisket avsluttes. Oversikten over redskap i sjøen i informasjons­systemene BarentsWatch og SAM-X blir dermed mangelfull. Direktoratet har observert at fiskere også bevisst har unnlatt registrering. Mangelfull registrering av redskap i sjøen kan føre til at seismikk­fartøyet eller -utstyret kolliderer med redskap. Saksmappegjennomgangen viser at det ikke har vært hendelser som følge av mangelfull registrering av redskap. Fiskeridirektoratet opplyser at mangelfull registrering følges opp av Kystvakten. 

Kystvakten opplyser at dersom det oppstår en arealkonflikt mellom seismikk- og fiskefartøy som partene ikke klarer å løse ved dialog, fungerer Kystvakten som megler. Kystvakten undersøker hendelsesforløpet og vurderer hvorvidt én eller flere av partene har brutt regelverket. Kystvakten opplyser videre at etaten de siste årene kun ved ett tilfelle har blitt varslet om konflikter mellom seismikk- og fiskefartøy i nordområdene, og etaten mener at dialogen mellom operatørene og fiskerne har bedret seg de siste årene. Dette bekreftes både av Fiskeridirektoratet og OD. OD mener at seismikkfartøyene følger de fiskerikyndiges råd. 

De fiskerikyndige anser Kystvakten som en viktig ressurs i forberedelsene til og under gjennom­føringen av en seismisk undersøkelse.[21]Fotnote 21Norut (2015) Fiskerikyndiges erfaringer. En kartlegging. NORUT rapport nr. 08/2015. Kystvakten opplyser at når innsamling av seismikk pågår, kommuniserer Kystvakt­sentralen stort sett daglig med den fiskerikyndige på seismikkfartøyet. Kystvakten følger med på at seismikkfartøyene holder seg innenfor oppgitte områder. Alle seismikkfartøyer sender sporingsdata og kan identifiseres på kart, men sporingsdataene viser ikke om et seismikkfartøy er i ferd med å skyte seismikk. Kystvakten opplyser at den ikke bruker mye ressurser på å følge opp seismikk­undersøkelser. Kystvakten sjekker ikke rutinemessig om en undersøkelse overskrider det tillatte tidsrommet, kun dersom det får tips. I de fleste tilfellene har selskapet fått utvidet innsamlingsperioden.

Kystvakten har ingen selvstendig hjemmel for kontroll med kommersielle seismikkfartøy utover kystvaktloven § 24 om opprettholdelse av ro og orden på fiske- og fangstfelter. Kystvakten mener at kontrollen kunne vært styrket dersom Kystvakten hadde en kontroll­hjemmel også for kommersiell innsamling av seismikk tilsvarende kystvaktloven § 15 for vitenskapelige undersøkelser. Dette ville medføre at Kystvakten kunne gjennomføre rutinekontroller av seismikkfartøyene. Samtidig hadde en slik type kontroll bidratt til bedre dialog mellom operatøren og Kystvakten.

Miljødirektoratet kan regulere marin støy med hjemmel i forurensningsloven, men opplyser at det kan være mer hensikts­messig at seismikk reguleres gjennom petroleumsregelverket. Miljødirektoratet er imidlertid ikke en del av meldesystemet for seismikk. Ifølge direktoratet innebærer økt petroleums­aktivitet i Barentshavet at økosystemer med høy tetthet av sjøpattedyr kan bli eksponert for støy, og det har derfor iverksatt et prosjekt rettet mot å vurdere effekter av marin støy på marine pattedyr. Det ble i 2018 innført krav om at lydkilden skal startes opp gradvis.[22]Fotnote 22Forskrift om ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten § 8. OD opplyser at direktoratet ikke etterprøver om kravet om gradvis oppstart av seismikk­innsamling etterleves. 

Miljødirektoratet mener at det kan være behov for flere tiltak for å ivareta sjøpattedyr, og jobber videre med å vurdere dette i dialog med OD. Andre land har for eksempel områder hvor det ikke er tillatt å skyte seismikk. Både HI og Miljødirektoratet mener at krav om sjøpattedyr­observatør om bord på seismikkfartøyet kan være et tiltak for å bedre ivareta sjøpattedyrene. HI påpeker at dette imidlertid kun er et tiltak for å redusere direkte skade, og ikke adferdseffekter, som sannsynligvis påvirker et langt større antall dyr og derfor har større påvirkning av bestand. Norsk olje og gass viser til at sjøpattedyrobservatør er vanlig i andre land, og at det brukes av enkelte seismikkselskaper på norsk sokkel. Miljødirektoratet mener imidlertid at det er viktig å avklare rollen til en sjøpattedyr­observatør før et slikt krav eventuelt blir innført. 

HI mener at mer koordinert innsamling av seismikk vil være et viktig tiltak for å redusere skadevirkningene på det marine livet, og for å kunne vurdere den samlete belastningen. I dag er det ulike seismikkfartøy som hver for seg samler inn seismikk, og det ville være bedre om rettighetshaverne samarbeidet. OD opplyser at det har vurdert mulighetene for ytterlige samordning av seismikkinnsamling i nordområdene, men at det konkluderte med at det gjøres få unødvendige undersøkelser fordi kostnadene for rettighetshaverne er svært høye. OD framhever samordningen av seismikk­undersøkelsene i Barentshavet sørøst i 2014 som svært positiv og peker på muligheten for innsyn i seismikkdata som er rapportert til myndighetene, og som ikke lenger er taushetsbelagt. 

Fiskeridirektoratet opplever det som ineffektivt at direktoratet og fiskerinæringen må forholde seg til flere forskjellige verktøy og databaser, som BarentsWatch og SAM-X, og ønsker seg en fellesportal for slike verktøy. Fiskeridirektoratet ønsker sanntids­data om seismikkinnsamling med informasjon om oppstart og eventuelle avbrekk i undersøkelsene. OD selv mangler oversikt over fiskeriaktivitetene – spesielt i områder der små fiskefartøyer opererer – til å kunne beslutte stans i seismisk datainnsamling og har tatt dette opp med Fiskeridirektoratet.  OD opplyser at det arbeider med å videreutvikle meldesystemet. Det nye systemet, som vil være operativt fra 2020, innebærer at HI, Fiskeridirektoratet og OD får et felles integrert saksbehandlings­system. Systemet vil inneholde kart, faktainformasjon og de fiskerikyndiges rapportering, og det vil koble informasjonen sammen for å støtte myndighetenes vurderinger. 

HI opplyser i intervju at en modell (med indikatorer) for støyeksponeringen på ulike typer fisk under forskjellige forhold ville være nyttig for forvaltningen. Utviklingen av en modell vil kreve betydelig mer kapasitet, forskning og kunnskap enn det som finnes i dag. HI skal i perioden 2018–2021 gjennomføre et større forskningsprosjekt for å undersøke hvordan seismikk påvirker gyteadferd og gyteprodukter hos torsk. Prosjektet er medfinansiert av et oljeselskap.

Petroleumsloven regulerer erstatning til norske fiskere for økonomisk tap som følge av petroleumsvirksomhet. Fiskeridirektoratet opplyser at av de tre erstatningsordningene for norske fiskere brukes erstatning for beslagleggelse av fiskefelt ved seismikksaker. Fiskeridirektoratet ser behov for å evaluere og vurdere om ordningene bør slås sammen, men siden ordningene er hjemlet i petroleumsloven, må eventuelle endringer fremmes av Olje- og energidepartementet.

Erstatningskrav for beslagleggelse av fiskefelt behandles av en nemnd sammensatt av en representant fra OD, en fra Fiskeridirektoratet og en uavhengig person med dommer­kompetanse. For å kunne fremme krav om erstatning må fiskeren blant annet kunne dokumentere et økonomisk tap som følge av tapt fangst og fangsttid og sannsynliggjøre en årsaks­sammenheng mellom seismikkinnsamling og det økonomiske tapet.

Fiskeridirektoratet opplyser at erstatningsnemnda i 2015 behandlet 19 erstatningssaker for Barentshavet med krav om til sammen 13 millioner kroner. 6 søknader ble innvilget med et samlet erstatningsbeløp på 785 000 kroner. I alle tilfeller der det ble klaget på avslaget, opprettholdt klagenemnda vedtaket. I 2016 og 2017 behandlet erstatningsnemda ingen saker. 

Staten betaler erstatningen, men kan kreve regress fra rettighetshaveren dersom rettighetshaveren har opptrådt uaktsomt. Olje- og energidepartementet opplyser at det ikke har vært aktuelt å benytte denne muligheten. Nemnda har lagt til grunn at dersom fiske har foregått innenfor 20 nautiske mils avstand fra seismikk­fartøyet, foreligger det skremmeeffekt inntil to uker etter avsluttet seismikk. Fiskeridirektoratet mener at en periode på inntil to uker for skremme­effekt ikke er godt fundert siden det kan være langsiktige effekter. Nærings- og fiskeridepartementet mener at erstatningssaker er krevende å behandle, og at det kan være vanskelig for fiskeren å underbygge kravet sitt. Departementet har imidlertid ikke kjennskap til større misnøye med ordningen.