Departementets oppfølging

Fiskeriministeren mener at Riksrevisjonen har foretatt en omfattende og grundig gjennomgang av et komplekst forvaltningsregime, som forvaltningen vil kunne ha god nytte av i arbeidet med å videreutvikle og forbedre kvote- og tillatelsessystemet.

Statsråden viser til at flere utviklingstrekk i samfunnet har stor betydning for den strukturelle utviklingen i fiskerinæringen. Dette gjelder både den teknologiske utviklingen og den generelle økonomiske utviklingen, i tillegg til andre forhold som råstoffpriser, valutasvingninger, handelspolitikk og demografiske trender.

Statsråden mener at når det over tid er produktivitetsvekst i økonomien, er det langt på vei uunngåelig at antall fiskere reduseres, mens fangst per fisker øker. Etter statsrådens oppfatning kan derfor ikke målet om å legge til rette for sysselsetting og bosetting i distriktene forstås som et mål om å opprettholde et antall arbeidsplasser eller et antall bosatte i de enkelte distriktene, men heller som et mål om å balansere hensynet til økt lønnsomhet i næringen med hensynene til fordeling og til kystsamfunnene på en best mulig måte, samfunnsutviklingen for øvrig tatt i betraktning. Statsråden mener at målet må tolkes som at fiskeripolitikken samlet sett skal gi et bidrag til fiskerienes ringvirkninger i distriktene som er større enn hva som ville ha skjedd uten en slik fiskeripolitikk.

I punktene under er statsrådens kommentarer til Riksrevisjonens merknader og anbefalinger kort oppsummert.

Lønnsomhet

Statsråden viser til at lønnsomhet er en avgjørende forutsetning for å opprettholde en levedyktig fiskerinæring i Norge, og er tilfreds med at Riksrevisjonen har funnet at endringene i kvotesystemet i undersøkelsesperioden har bidratt til økt lønnsomhet. Statsråden trekker særlig fram at hevingen av kvotetak ved flere anledninger er noe som har bidratt til økt lønnsomhet. Statsråden påpeker også at det eksisterer en ressursrente (grunnrente) som gir opphav til ekstraordinær avkastning i norske fiskerier, og at denne har betydning for lønnsomheten.

Fiskeripolitiske prinsipper

Statsråden viser til at Riksrevisjonen ser det som alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått til dels utilsiktede negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn. Statsråden mener at det er uklart hvilke konkrete endringer i kvotesystemet Riksrevisjonen mener har medført disse utilsiktede konsekvensene, og det er uklart hvilke konsekvenser Riksrevisjonen egentlig mener er utilsiktede. Videre viser statsråden til at fiskerinæringen er en gjennomregulert næring, noe som krever omfattende forvaltning, og savner en problematisering av næringsaktørenes behov for fleksibilitet til å utøve og utvikle sin næringsaktivitet.

Statsråden viser til at det i undersøkelsesperioden ikke er gjort endringer i to av prinsippene, fiskereid flåte og norske statsborgere som majoritetseiere. Statsråden deler ikke uten videre Riksrevisjonens oppfatning om at prinsippet om en fiskereid flåte undergraves av at det har kommet inn flere personer som ikke er registrerte fiskere som minoritetseiere i fiskeflåten. Statsråden viser til at det er innenfor deltakerlovens rammer at andre personer enn aktive fiskere kan eie minoritetsandeler i fiskefartøy. Videre viser statsråden til at utviklingen i utenlandsk eierskap i fiskeflåten er innfor kravene i deltakerloven.

Når det gjelder spredt eierskap, variert flåtestruktur og en kvote pr. fartøy, peker statsråden på at det er foretatt endringer i regelverk og/eller forvaltningspraksis i undersøkelsesperioden som kan ha direkte konsekvenser for disse prinsippene.

Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det er gode argumenter for å vurdere eierkonsentrasjonsregler i kystfiskeflåten på nytt, både fordi det er lenge siden departementet sist vurderte dette, og fordi det er en klar utvikling mot større eierkonsentrasjon.

Statsråden mener at det ikke uten videre er slik at det er friere fartøyutforming som er årsaken til at skillet mellom lengdegruppene i Finnmarksmodellen er utydelige. Statsråden deler likevel Riksrevisjonens oppfatning av at det kan være behov for en opprydding mellom de ulike lengdegruppene i Finnmarksmodellen.

Statsråden viser til at nybyggsordningen vil medføre at en større andel av kvotegrunnlaget enn ellers ikke fiskes av fartøyet som er tildelt den aktuelle kvoten. Statsråden er positiv til å foreta en ny vurdering av ordningen, særlig fordi dens innretning baserer seg på en avstemming av ulike motstridende politiske hensyn.

Økte kvotepriser og rekruttering

Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at rekruttering til fiskerinæringen er viktig.

For øvrig mener statsråden at lukkingen av fiskeriene og ordninger som har konsentrert kvotene på færre enheter er grunnleggende forhold som i større grad skaper hinder for å etablere seg i næringen enn kvoteprisene. Statsråden viser til at høye kvotepriser avspeiler at det er sterk etterspørsel etter å delta i fiskeriene.

Statsråden slutter seg ikke uten videre til Riksrevisjonens kritikk om at det ikke finnes systematisert og offentlig tilgjengelig oversikt over kvotepriser. Statsråden viser til at kvotepriser er noe som avtales mellom private parter, og at fiskeriforvaltningen har mulighet til å skaffe seg relevant informasjon om kvotepriser ved behov. Statsråden er likevel innstilt på å foreta en nærmere vurdering av om en slik systematisering og offentliggjøring bør gjennomføres, og eventuelt hvordan.

Sysselsetting og bosetting

Statsråden viser til at det er en sentral fiskeripolitisk målsetting å trygge arbeidsplasser og bosetting i kystdistriktene. Statsråden er derfor enig med Riksrevisjonen i at forvaltningen bør følge systematisk med på hvordan endringer i kvotesystemet påvirker landingsmønsteret og fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene.

Statsråden mener at utviklingen i fiskeriaktiviteten i de enkelte kommuner, må ses i sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen. Statsråden peker på at Riksrevisjonens undersøkelse også viser at utviklingen i flere lokalsamfunn faktisk er positiv i den forstand at fiskeriaktiviteten øker.

Statsråden deler Riksrevisjonens oppfatning om at den minste kystflåten (sjarkflåten) er viktig for bosetting og levering av ferskt råstoff til fiskeindustrien.

Statsråden understreker at det er viktig at forvaltningen følger nøye med på utviklingen i den minste flåten og vurderer aktuelle tiltak. Videre viser statsråden til at regjeringen i kvotemeldingen langt på vei er enig med Riksrevisjonen i at det har uheldige sider at samfiskeordningen i torskefisket har fått virke
som en skjult strukturordning i over 10 år.

Konsekvensutredning

Statsråden tar til orientering at Riksrevisjonen vurderer det som sterkt kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene i forkant av endringsforslag, og heller ikke i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de er blitt gjennomført. Statsråden slutter seg til Riksrevisjonens synspunkt om at endringer i kvotesystemet skal konsekvensutredes i tilstrekkelig grad, og at forvaltningen også i tilstrekkelig grad må følge med på effektene av endringene i kvotesystemet.

Anbefalinger

Statsråden slutter seg i hovedsak til Riksrevisjonens anbefalinger og vil følge opp de enkelte anbefalingene.

Statsråden deler ikke Riksrevisjonens oppfatning om at det foreligger noe særskilt behov for å iverksette et arbeid med å systematisere og offentliggjøre kvotepriser. Statsråden tar likevel kritikken til etterretning, og vil foreta en nærmere vurdering av om en slik systematisering og offentliggjøring bør gjennomføres.