Rekruttering

Footnote[132]Fotnote 132Se kapittel 9 Revisjonskriterier.
I forbindelse med at Stortinget behandlet av meldingen St.meld. nr. 21 (2006–2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten, uttalte næringskomiteen at de var bekymret for rekrutteringen til fiskeflåten, og mente at det måtte skapes rom for nyrekruttering innen rammen av strukturpolitikken.Footnote[133]Fotnote 133Jf. Innst. S. nr. 238 (2006-2007).

I forbindelse med at Stortinget behandlet Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, uttalte næringskomiteen at det er viktig å legge til rette for at unge og motiverte fiskere skal kunne etablere seg i fiskerinæringen, og å rekruttere nye fartøyeiere.Footnote[134]Fotnote 134Jf. Innst. 418 S (2012–2013). Komiteen var kjent med at prisen på fiskefartøy i flere adgangsbegrensede fiskerier har økt betydelig de siste årene, og at terskelen for å komme inn i næringen derfor kan være høy. Komiteen anmodet derfor regjeringen om å utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen. I Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring følges dette anmodningsvedtaket opp.

• Andelen eldre fiskere har økt.
• I fisket etter torsk har fartøy som eies av fiskere under 30 år en høyere andel av kvoten, i fartøygrupper som består av små fartøy.
• Fartøy som eies av fiskere under 30 år har en lavere andel av kvoten i fartøygrupper som består av større fartøy i fisket etter torsk. Dette gjelder også i alle fartøygrupper i fisket etter makrell og NVG-sild.
• Flere fiskere går fra lukket til åpen gruppe, enn omvendt.
• Mange kommuner har tilskudds- eller låneordninger for unge fiskere.

Fiskermanntallet er et register over personer bosatt i Norge som har fiske eller fangst i havet som hel- eller deltidsarbeid.Footnote[135]Fotnote 135Fiskeridirektoratet: Om statistikken - Fiskermanntallet. https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fiskere-fartoey-og-tillatelser/Om-statistikken-Fiskermanntallet [hentedato 16.11.2019].

Det er ikke krav om at mannskap på fartøy må være registrert i Fiskermanntallet. Nærings- og fiskeridepartementet oppgir i intervju at de ikke fører oversikt over rekruttering til mannskap på fiskefartøy, men at de har inntrykk av at denne er god, og at mange ønsker å bli mannskap på fiskefartøy.

Fiskermanntallet viser at det har blitt færre fiskere i perioden 2004 til 2018. Antallet fiskere som er registret i fiskermanntallet er om lag halvert de siste 20 årene. Den langsiktige trenden med reduksjon i antall fiskere har imidlertid flatet ut, og den årlige nedgangen er ikke så stor som på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

Blad B i fiskermanntallet gjelder personer som har fiske eller fangst som hovednæring (heltidsfisker). Fiskermanntallet viser at gjennomsnittsalderen for en fisker på blad B var 43,1 år i 2004, mens den i 2018 var 45,4 år.

Figur 37 viser at i perioden 2004 til 2018 ble andelen heltidsfiskere over 62 år langt høyere, mens andelen fiskere mellom 32 og 46 år ble langt lavere. I de øvrige alderstrinnene er det mindre endringer.

Figur 38 viser at fiskere under 30 år har en større andel av kvotene i åpen gruppe og i lukket gruppe i fisket etter torsk for fartøy under 11 meter hjemmelslengde i 2018 enn i 2008. Samtidig har unge fiskere en stadig mindre andel av kvotene i gruppene for fartøy over 15 meter i fisket etter torsk og i alle grupper i kystfisket etter makrell og NVG-sild.

I Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring er åpen gruppe framhevet som en viktig rekrutteringsarena for unge som ønsker å satse på fiske som levevei. I denne gruppen lander også fiskere under 30 år en større andel enn i andre grupper. I åpen gruppe kan en fisker etablere seg i liten skala uten betydelige kostnader.

Nærings- og fiskeridepartementet opplyser i intervju at de fleste fiskerier har én eller annen form for åpen gruppe som sikrer at allemannsretten for yrkesfiskere kan opprettholdes. Selv om gruppene er «åpne», er det noen vilkår for å delta, men disse er ifølge departementet innrettet slik at det i prinsippet skal være mulig for hvem som helst å etablere seg. Ifølge departementet kan fiske i åpen gruppe være et supplement til annen arbeidsinntekt i større grad enn i lukket gruppe.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at åpen gruppe har flere formål: Den skal gjøre yrkesfiske i mindre skala mulig for dem som ikke nødvendigvis har fiske som hovedinntekt, den skal gi ungdom mulighet til å etablere seg som fartøyeier (rekruttering), og den skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Åpen gruppe har også en viktig funksjon ved at den legger til rette for at tidligere yrkesfiskere kan drive småskalafiske som pensjonister. Ifølge departementet er dette i tråd med målet i den seneste pensjonsreformen om å legge til rette for at pensjonister kan fortsette å utøve yrket sitt.

I Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring framgår det at et av hovedformålene med en åpen gruppe i et moderne kvotesystem er at den skal være en rekrutteringsarena for unge fiskere.

Figur 39 viser at det er høyere grad av mobilitet fra lukket gruppe til åpen gruppe enn fra åpen gruppe til lukket gruppe. I 2018 ble 32 prosent av kvantumet av torsk landet av fiskere som har hatt eierandeler i lukket gruppe i 2017 eller tidligere. Dette kan være uttrykk for en form for «nedtrapping», altså at fiskere som nærmer seg pensjonsalder trer ut av det lukkede fisket. Det kan også være et uttrykk for at åpen gruppe har vært et attraktivt alternativ til lukket gruppe de siste årene.

Færre fiskere går over til lukket gruppe etter å ha deltatt i åpen gruppe. I 2004 ble 9 prosent av landingene i åpen gruppe landet av fiskere som i 2005 eller senere fikk eierandel i et fartøy i lukket gruppe. Dette kan ses på som rekruttering fra åpen gruppe til de lukkede fiskeriene.

14.5.1 Rekrutteringskvoteordningen

I 2009 ble det innført en rekrutteringskvoteordning. Ordningen innebærer at en ung, aktiv fisker som eier et fartøy, kan søke om å få tildelt en fisketillatelse i rekrutteringsøyemed. Formålet med ordningen er å rekruttere unge fiskere til fiskeryrket.Footnote[136]Fotnote 136Se for eksempel Forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2019. Rekrutteringskvotene har ingen tidsbegrensning, og fra 2016 har de blitt tildelt med en kvotefaktor som tilsvarer kvoten til et fartøy med 11 meter hjemmelslengde. De siste årene er det blitt tildelt 10 rekrutteringskvoter årlig med unntak av 2014, da det ble tildelt 23 rekrutteringskvoter. Rekrutteringskvoter gir noen utvalgte fiskere gratis inntreden i det lukkede fiskeriet, mens andre unge fiskere må finansiere fiskefartøy og fisketillatelse.Footnote[137]Fotnote 137Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring.

Rekrutteringskvoter belastes jevnt over for alle fartøygrupper som deltar i det aktuelle fiskeriet, ettersom rekrutteringen skal komme hele næringen til gode. I perioden 2010–2018 utgjorde nytildelingene 1,8 prosent av torskekvoten i 2018.Footnote[138]Fotnote 138Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring.

Nærings- og fiskeridepartementet oppgir i intervju at departementet ikke er fornøyd med utviklingen i rekrutteringskvoteordningen. I Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring blir det derfor blant annet foreslått å erstatte denne ordningen med andre virkemidler, som å gi kvotetillegg til fiskere under 30 år i åpen gruppe.

14.5.2 Andre kvoteordninger for rekruttering

Det avsettes i dag kvoter til ungdomsfiskeordning og undervisningskvoteordning (skolekvote og lærlingekvote). Disse ordningene fungerer slik:

• Ungdomsfiskeordningen gir ungdom mellom 12 og 25 år mulighet til å fiske i løpet av sommeren.
• Undervisningskvote – skolekvote tildeles videregående skoler som har undervisningsopplegg i naturbruk, fiske og fangst.Footnote[139]Fotnote 139Fiskeridirektoratet opplyser at skolekvoter tildeles videregående skoler som underviser i VG1 naturbruk (blå variant) og VG2 fiske og fangst.
• Undervisningskvote – lærlingekvote tildeles direkte til den eleven som skal ut i praksis på fiskefartøy.

14.5.3 Låne- og finansieringsordninger

Dreier det seg om større prosjekter, deler de finansieringen med private aktører (banker).Footnote[140]Fotnote 140https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/skipsfart-og-fiske/fiskefartoy-og-fiskerettigheter/. Innovasjon Norge kan også finansiere fisketillatelser. Prosjekter i åpen gruppe blir vanligvis ikke finansiert. Finansiering gis vanligvis som lån, men det er mulig å få tilskudd til deler av nyskapende utviklingsprosjekter.

Flere kommuner har egne støtte- og låneordninger for kjøp av fiskefartøy gjennom kommunale fiskerifond og lignende. Det framkommer i møte med representanter for Måsøy kommune at de blant annet har et fiskerifond som gir støtte til kjøp av fiskebåt. Bø kommune i Vesterålen har en låne- og tilskuddsordning som retter seg mot unge fiskere.

Nærings- og fiskeridepartementet peker på at det er en grunnrente som gir opphav til ekstraordinær avkastning i norske fiskerier.Footnote[141]Fotnote 141Jf. Notat fra Nærings- og fiskeridepartementet Notat – hensynet til grunnrente i reguleringen av fiskeriene Oversendt Riksrevisjonen 14. februar 2020. Departementet viser til at næringen høster avkastning fra naturens egen produksjon, og at selve naturressursen er grunnlaget for produksjonen, og samtidig er ressursen en viktig innsatsfaktor som det i utgangspunktet er gratis å utnytte. Når kvotesystemet har blitt endret slik at det har vært en utvikling mot at færre og mer effektive fartøy deltar i fisket, er ressursrenten i større grad kapitalisert i form av ekstraordinær avkastning på de gjenværende fisketillatelsene, og prisen på disse tillatelsene (kvoteprisen) har økt.

Nærings- og fiskeridepartementet oppgir i intervju at de høye kvoteprisene har hatt konsekvenser for rekrutteringen til fiskeriene, fordi det koster mye å kjøpe fisketillatelse/kvote. Analysen av kvoteprisene for torsk, hyse og sei i punkt 12.9 viser at det har vært størst prisøkning på kvoter i gruppen av fartøy under 11 meter. Kvoteprisen anslås å ha mer enn femdoblet seg for fartøy i denne gruppen. Et konservativt anslag for prisøkningen på en tillatelse i fiske etter torsk for et fartøy på ni meter er om lag 1,4 millioner kroner, fra 340 000 kroner i 2009/2011 til litt under 1,8 millioner kroner i 2017.

For fiskeriavhengige kommuner er det viktig å rekruttere unge fiskere for å sikre at kvoter og fartøy forblir i kommunen når eldre fiskere trekker seg ut. I møter med representanter for to fiskeriavhengige kommuner framkommer det at det er dyrt og vanskelig for unge å etablere seg i næringen med egen kvote og fartøy.Footnote[142]Fotnote 142Måsøy kommune og Bø kommune. Mange unge flytter derfor ut fra kommunen eller går inn i andre næringer. Kommunene har støtteordninger, men ønsker at det skal være sterkere virkemidler for å sikre økt rekruttering.