Kapittel 13.0

Flåtestruktur

Dette kapitlet handler om utviklingen i flåtestrukturen i perioden 2004 til 2018, og det viser blant annet utviklingen i antall fartøy, fangstkapasitet og fartøyenes alder. Kapitlet omhandler også endringer i kvotetak i kystflåten.

13.1 Relevante føringer

  • Hensikten med strukturkvoteordningen har vært å redusere antall fartøy og fangstkapasitet, men på en slik måte at det er mulig å opprettholde en differensiert flåte sammensatt av små og store fartøy.
  • Det er et mål å opprettholde en variert fiskeflåte langs kysten. Det innebærer at flåten er sammensatt av fartøy med ulik størrelse og med ulik bruk av redskap.
  • Strukturkvoter bindes til hjemmelslengdegrupper, av hensynet til å opprettholde en flåte som er størrelsesmessig differensiert.
  • Struktureringen skal skje kontrollert, og på en måte som er i tråd med behovet for økt inntekt for fiskerne.

13.2 Oppsummering

Analysen av utviklingen i fiskeflåten, inkludert når det gjelder antall fartøy og fartøyenes lengde, fangstkapasitet og alder i perioden 2004–2018 viser følgende:

  • Den samlede fangstkapasiteten er redusert, men hvert enkelt fartøy har større fangstkapasitet enn før.
  • Det har blitt færre fiskefartøy.
  • Stadig flere fartøy i kystfisket har en faktisk lengde som er større enn hjemmelslengden.
  • Det har blitt flere store fartøy i kystfisket, og den største gruppen i kystflåten består av flere svært store fartøy.
  • Fiskeflåten, særlig de store fartøyene, er fornyet gjennom redusert alder på skrog og annen modernisering.
  • Flåtestrukturen er mindre variert enn før.
  • Kvotetaket har blitt økt raskere enn behovet skulle tilsi.

13.3 Fangstkapasiteten i fiskeflåten er redusert

Bakgrunnen for strukturkvoteordningen var at fangstkapasiteten i kystflåten var altfor høy i forhold til fiskeressursene, og det var nødvendig å redusere antallet fartøy. I tillegg til målet om reduksjon i antall fartøy, er det både i kystflåten og havfiskeflåten satt begrensninger på hvor store fartøyene kan være. Finnmarksmodellen avgrenser kystfartøy i fisket etter torsk etter hjemmelslengden på fartøyenes deltakeradgang/fisketillatelse. I tillegg er det satt begrensninger på fartøyenes lasteromsvolum både i kystflåten og i havfiskeflåten. Avgrensning av lasteromsvolumet er en måte å regulere fangstkapasiteten til det enkelte fartøyet på. Innenfor de fastsatte avgrensningene står fartøyeieren i utgangspunktet fritt til å velge dimensjoner på fartøyet.

Analysene viser at fangstkapasiteten i fiskeflåten er redusert i perioden 2004 til 2018. Den samlede fangstkapasiteten er imidlertid redusert mindre enn nedgangen i antall fiskefartøy skulle tilsi. Dette skyldes at fartøyene i gjennomsnitt har økt fangstkapasiteten sin, ved å bli større og øke motorkraften sin.

13.3.1 Nedgang i antall fiskefartøy

Figur 29Utvikling i antall fartøy 2004/2008–2018

Figuren som viser utviklingen i antall fartøy fra 2004/2008 til 2018, viser at det har blitt færre fartøy innenfor samtlige reguleringsgrupper i perioden 2004/2008 til 2018.

Kilde: Fartøyregisteret og konsesjons- og deltakerregisteret

Et av hovedmålene med strukturkvoteordningen har vært å redusere antallet fartøy. Figur 29 viser at det har blitt færre fartøy innenfor samtlige reguleringsgrupper i perioden 2004/2008 til 2018.

Det er forskjeller mellom gruppene med hensyn til hvor stor nedgangen i antallet fartøy er. Noen grupper har mer enn halvert antallet fartøy, slik som NVG-trål og fartøy 21–27,9 meter i fisket etter torsk. Flere grupper har nesten halvert antallet fartøy, som i kystfiske etter NVG-sild og fartøy 15–20,9 meter i fisket etter torsk. I andre grupper, slik som fartøy under 11 meter i fisket etter torsk og fartøy < 13 meter i fisket etter makrell med not eller garn, har det vært liten nedgang i antallet fartøy, trolig fordi disse gruppene ikke har hatt tilgang til strukturkvoteordningen.

I havfiskeflåten varierer den prosentvise nedgangen i antall fartøy mellom fartøygruppene. NVG-trål har den største reduksjonen i antall fartøy, på 70 prosent, mens nedgangen er minst i ringnot, der 17 prosent av fartøyene er tatt ut av fiske i perioden 2004 til 2018. I havfiskeflåten var det en betydelig nedgang i antall fartøy også før 2004.

13.3.2 Fartøyenes fangstkapasitet målt i «vessel capacity units» (VCU) har økt

Et annet mål med strukturkvoteordningen har vært å redusere den totale fangstkapasiteten i fartøygruppene. Når fiskeflåten fornyes, blir fartøyene ofte både større og mer effektive. En reduksjon i antall fartøy medfører derfor ikke nødvendigvis redusert fangstkapasitet. VCU (vessel capacity units) er et mål på fangstkapasitet som tar hensyn til fartøyenes høyde, bredde og motorkraft. Dette målet benyttes ikke av forvaltningen i dag, men Fiskeridirektoratet mener VCU er et bedre mål på kapasitet enn antall fartøy. I tillegg anbefaler FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, VCU som mål på fangstkapasitet. I analysen av fangstkapasitet er derfor VCU benyttet. Formelen for utregning av VCU på fartøynivå er slik:

VCU = fartøyets lengde * fartøyets bredde + 0.45 * motorkraft

Figur 30 Utvikling i antall fiskefartøy og «vessel capacity units» (VCU) i fiskeflåten

Figuren viser indekserte verdier for antall fiskefartøy og total VCU. Situasjonen i 2008 er satt til indeks 100 for disse parameterne (indeks 100 = 2008).

Figuren viser den relative endringen i antall fartøy og VCU fra 2008 til 2018 i fartøygruppene og at total VCU er redusert i kystfiske etter NVG-sild, og i de større gruppene i kystfiske etter torsk og makrell.

Kilde: Fartøyregisteret

Figur 30 viser den relative endringen i antall fartøy og VCU fra 2008 til 2018 i fartøygruppene. Verdien for antall fartøy og total VCU er indeksert og satt til 100 i år 2008. Verdien for 2018 blir dermed relativ til verdien i 2008 (100). Ringnot hadde for eksempel en verdi på 93,7 i VCU i 2018; det betyr at fangstkapasiteten var 93,7 prosent av det den var i 2008.

Figur 30 viser at total VCU er redusert i kystfiske etter NVG-sild, og i de større gruppene i kystfiske etter torsk og makrell. Total VCU har også økt i noen grupper, og særlig for fartøy under 11 meter i fiske etter torsk og under 13 meter i fiske etter makrell med not. Dette sammenfaller med at antallet fartøy også er lite redusert i disse gruppene. I havfiskeflåten er total VCU relativt stabil.

I fartøygrupper som har hatt tilgang til strukturkvoteordning, har kapasitetsreduksjonen fra 2008 til 2018 vært mindre enn reduksjonen i antall fartøy skulle tilsi. For eksempel er antallet fartøy i fisket etter torsk redusert med mellom 36 og 51 prosent, mens total VCU er redusert med mellom 13 og 41 prosent. I gruppen NVG-trål er antallet fartøy redusert med 43 prosent, mens total VCU er redusert med bare 1,5 prosent.

Figur 31 Gjennomsnittlig fangstkapasitet (VCU) og gjennomsnittlig lengde per fartøy i 2008 og i 2018

Figuren viser indekserte verdier for gjennomsnittlig VCU og gjennomsnittlig lengde på fiskefartøy. Situasjonen i 2008 er satt til indeks 100 for disse parameterne (indeks 100 = 2008).

Figuren viser at gjennomsnittlig VCU og gjennomsnittlig lengde har økt i alle fartøygruppene, både i kystflåten og i havfiskeflåten. Det er ingen tydelige forskjeller mellom store og små fiskefartøy.

Kilde: Fartøyregisteret

Figur 31 viser at gjennomsnittlig VCU og gjennomsnittlig lengde har økt i alle fartøygruppene, både i kystflåten og i havfiskeflåten. Det er ingen tydelige forskjeller mellom store og små fiskefartøy. Gjennomsnittlig VCU og lengde har økt mest i gruppen fartøy 13–21 meter fiske etter makrell med garn, som har mer enn doblet den gjennomsnittlige fangstkapasiteten og økt den gjennomsnittlige lengden med over 50 prosent. Økningen er minst i gruppen ringnotfartøy, der den gjennomsnittlige fangstkapasiteten har økt med 6 prosent og den gjennomsnittlige lengden har økt med 3 prosent.

I et drøftingsnotat om sjarkflåten fra 2018 skriver Nærings- og fiskeridepartementet at årsaken til at strukturkvoteordningene ikke klarer å redusere fangstkapasiteten tilsvarende antallet fartøy som tas ut av fisket, er at fartøyene som tas ut, har lavere fangstkapasitet og gjerne liten aktivitet, er gamle, har lite effektiv teknologi, og er eid av fiskere som er i ferd med å tre ut av yrket. Ifølge departementet blir fisketillatelsene deretter kjøpt av yngre fiskere og lagt til fartøy med høy fangstkapasitet, stor aktivitet og ny og effektiv teknologi. Nærings- og fiskeridepartementet uttaler videre at når enkelte innsatsfaktorer begrenses, for eksempel antall fartøy eller fartøylengde, erstattes det gjerne gjennom bruk av andre innsatsfaktorer, som motorkraft og redskapsmengde, slik at kapasiteten opprettholdes eller øker.

Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at det er vanskelig å regulere fangstkapasiteten etter parametere som lengde og tonnasje. Ifølge direktoratet er næringen veldig rask til å tilpasse seg slike regler, og det bygges såkalte paragrafbåter.

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i intervju at de mener at kapasiteten i fiskeflåten er bedre tilpasset fangstgrunnlaget i dag enn tidligere. Om kapasiteten er større nå enn før strukturkvoteordningen kommer ifølge departementet an på hvordan kapasitet beregnes, men de mener den tekniske kapasiteten er stor. Teknologisk utvikling bidrar til flåtefornyelse og dermed økt teknisk kapasitet, og dette er ifølge departementet en ønsket utvikling. Departementet opplyser at de ikke har utredet den tekniske kapasiteten i fiskeflåten siden 2003.

Nærings- og fiskeridepartementet mener også det er nødvendig med en viss overkapasitet i flåten for at det skal fiskes på en bredde av fiskeslag. Ifølge departementet vil det uten overkapasitet bare bli fisket på de mest verdifulle fiskeslagene, som torsk, makrell og sild.

13.4 Flere fartøy har en faktisk lengde som er større enn hjemmelslengden

Kvotene til kystfiskefartøy fordeles ut fra hjemmelslengden på det enkelte fartøy. Hjemmelslengden blir beregnet etter den lengden fartøyet hadde på en fastsatt skjæringsdato, som for eksempel tidspunktet da det ble innført adgangsbegrensning i fiskeriet. Dette trenger ikke være lengden fartøyet har i dag, dersom fartøyet i ettertid har blitt forlenget eller skiftet ut med et som er større.

Figur 32 Utvikling i størrelsen på fiskefartøy i kystfiske etter torsk

Figuren viser forholdet mellom hjemmelslengde og faktisk lengde for fiskefartøy i ulike grupper i kystfisket etter torsk i 2004 og 2018.

Figuren viser at det i perioden fra 2004 til 2018 har blitt stadig flere fartøy i kystfisket etter torsk som har en faktisk lengde som er større enn hjemmelslengden.

Kilde: Fartøyregisteret og deltaker- og konsesjonsregisteret

Figur 32 viser at det i perioden fra 2004 til 2018 har blitt stadig flere fartøy i kystfisket etter torsk som har en faktisk lengde som er større enn hjemmelslengden. Det er flest fartøy med faktisk lengde større enn hjemmelslengde i de største gruppene, men også i de mindre gruppene er over 50 prosent av fartøyene lengre enn hjemmelslengden.

I kystfiske etter NVG-sild er det også store avvik mellom faktisk lengde og hjemmelslengde, særlig blant større fartøy. I gruppene 15–20,9 meter og 21–27,9 meter hadde om lag 90 prosent av fartøyene større faktisk lengde enn hjemmelslengde i 2018, mot henholdsvis 16 og 23 prosent i 2004.

For kystflåten har begrensningen for hvor store fartøy kan være endret seg etter 2004. Før 2008 kunne ingen fartøy være over 28 meter. I 2008 ble regelen for hvor stort et fartøy kan være endret til at lasterommet ikke kunne være større enn 300 kubikkmeter. I 2010 ble grensen hevet til 500 kubikkmeter. Endringene i lasteromsbegrensning sammenfaller med at fartøyene begynte å få større faktisk lengde. Etter 2008 er det mange fartøy i gruppene med hjemmelslengde 15–20,9 og 21–27,9 meter som har en faktisk lengde langt over 28 meter. Avvikene mellom faktisk lengde og hjemmelslengde kan være store. I 2018 var det flere kystfartøy med faktisk lengde over 50 meter.

Figur 32 viser også at flere fartøy i gruppen med hjemmelslengde 11–15 meter har en faktisk lengde over 28 meter. Fiskeridirektoratet oppgir i intervju at dette skyldes at store fartøy har kjøpt fisketillatelser fra mindre fartøy i perioden fra forholdsmessighetsinstruksen ble vedtatt i januar 2016 til den ble endret i juni 2017. Forholdsmessighetsinstruksen ga større mulighet for å flytte kvoter mellom ulike fartøygrupper. Etter at instruksen ble iverksatt i januar 2016, anmodet Stortinget om at Norges Fiskarlags forslag ble implementert i stedet for instruksen. Fiskarlagets forslag gikk ut på at det bare skulle være lov å flytte kvoten opp én fartøygruppe. Næringskomitéen mente at forslaget til Norges Fiskarlag bedre fanget opp hensynet til de mindre fiskefartøyene samtidig som det ble åpnet for en viss bevegelse mellom de ulike størrelsesgruppene innen kystflåten. Instruksen ble endret i tråd med Stortinget anmodning og Fiskarlagets forslag i juni 2017.

13.5 De store fartøygruppene i kystfiske har blitt fornyet

Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at fiskefartøyenes alder og utviklingen i denne gir informasjon om hvor stor evne fiskeflåten har til å fornye seg, og dette henger gjerne sammen med økonomien i flåtegruppen. Når et gammelt fartøy blir erstattet med et nytt, vil gjennomsnittsalderen i fiskeflåten gå ned.

Figur 33Gjennomsnittsalder per fartøygruppe 2004/2008–2018

Figuren viser gjennomsnittlig fartøyalder i de ulike gruppene i havfiskeflåten og kystflåten i perioden 2004 til 2018. I enkelte grupper er den gjennomsnittlige fartøyalderen redusert, mens den har økt i andre grupper.

Kilde: Fartøyregisteret og konsesjons- og deltakerregisteret

Figur 33 viser gjennomsnittlig fartøyalder i de ulike gruppene i havfiskeflåten og kystflåten i perioden 2004 til 2018. I enkelte grupper er den gjennomsnittlige fartøyalderen redusert, mens den har økt i andre grupper. I kystfiske etter torsk og makrell er gjennomsnittsalderen redusert i gruppene med størst hjemmelslengde. I de mindre hjemmelslengdegruppene har gjennomsnittsalderen til fartøyene økt, og særlig i gruppene under 11 (13) meter. Disse gruppene har ikke hatt mulighet til å strukturere, og har hatt lavere lønnsomhet enn de andre fartøygruppene i lønnsomhetsundersøkelsen.

I havfiskeflåten har gjennomsnittsalderen gått ned i gruppene for NVG-trål og torsketrål, mens den har økt i gruppene for ringnot og konvensjonelle havfiskefartøy.

Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet uttaler i intervjuer at de mener det er et vedvarende behov for fornyelse av fiskeflåten. Departementet mener behovet for fornyelse gjelder alle fartøygrupper og størrelsesgrupper. Fiskeridirektoratet oppgir at behovet vil variere i de ulike fartøygruppene.

Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er det som regel skroget det siktes til når det er snakk om at det er nødvendig med fornyelse. Et gammelt skrog betyr ikke nødvendigvis et utdatert skrog hvis fartøyeieren har modernisert og bygget om fartøyet. Ifølge departementet er modernisering av fartøy det som gjør at en fiskeflåte med gjennomsnittsalder på 25 år likevel ikke nødvendigvis er en utdatert flåte.

13.6 Flåtestrukturen er mindre variert enn før

I fisket etter torsk i kystflåten er fartøyene delt inn i grupper etter hjemmelslengde, den såkalte Finnmarksmodellen. Hensikten med Finnmarksmodellen er å opp­rettholde en fortsatt variert kystflåte, og å få til et mer rettferdig konkurransegrunnlag mellom far­tøyene. En variert flåtestruktur innebærer at det er variasjon i størrelse mellom gruppene.

Figur 34 Fordeling av VCU mellom ulike grupper i Finnmarksmodellen

Figuren viser fordelingen av VCU på fartøynivå ved å vise «kernel density» (kjernetetthet), et mål på tetthet.

Figuren viser fordelingen av vessel capacity units (VCU) mellom de fire hjemmelslengdegruppene i Finnmarksmodellen fra 2008 til 2018. og viser at det har blitt større overlapp i VCU mellom gruppene.

Kilde: Fartøyregisteret

Figur 34 viser fordelingen av vessel capacity units (VCU) mellom de fire hjemmelslengdegruppene i Finnmarksmodellen. Fra 2008 til 2018 har det blitt større overlapp i VCU mellom gruppene. Det betyr at gruppene er likere hverandre når det gjelder fangstkapasitet, målt i VCU. Figuren viser også at det har blitt større spredning i VCU mellom fartøyene innad i en lengdegruppe. Samtidig viste figur 31 at gjennomsnittlig VCU har økt i alle gruppene.

Tabell 6 Utvikling i overlapp mellom ulike grupper i Finnmarksmodellen

Kilde: Fartøyregisteret

Tabell 6 viser hvor mye større overlapp det har blitt i kapasitet mellom gruppene i Finnmarksmodellen, som vist i figur 34. Det er størst overlapp i VCU mellom gruppene 11–14,9 meter og 15–20,9 meter og mellom gruppene under 11 meter og 11–14,9 meter. Disse gruppene hadde om lag 40 prosent overlapp i VCU i 2018.

Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at det ikke er tette skott mellom de fire fartøygruppene. Ifølge direktoratet har det i perioden 2004 til 2018 blitt mer variasjon innenfor gruppene, og samlet sett ligner gruppene mer på hverandre. Fiskeridirektoratet opplyser at redskapsfleksibilitet blir stadig viktigere, og da må fartøyet være stort nok til, og være rigget for, å kunne bruke flere typer redskap. Det innebærer ofte at det er nødvendig å bygge nytt og større, for å ha tilstrekkelig plass og riktig teknologi om bord.

13.7 Gruppen «stor kyst» fisker lenger fra kysten

I lukket gruppe i kystfiske etter torsk omtales gruppen av fartøy med 21–27,9 meter hjemmelslengde lukket gruppe torsk som «stor kyst».

Figur 35 Fangstfelt og landinger i 2008 og 2018

To kart over Nord-Norge viser viser hvor fiskefartøyene i gruppen «stor kyst» fisket og landet fangsten i 2008 og 2018.

Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret

Figur 35 viser hvor fiskefartøyene i gruppen «stor kyst» fisket og landet fangsten i 2008 og 2018. Fargen og tykkelsen på linjene i kartet indikerer hvor mye fangst som ble fraktet fra fiskefeltet til fiskemottaket, som prosentandel av totalt landet kvantum i gruppen.

Fangst- og landingsmønsteret for gruppen «stor kyst» var forskjellig i 2004 og 2018. Både i 2004 og i 2018 ble en stor andel av fisken fisket i kystnære områder og landet i nærheten av fiskefeltet. I 2018 var det likevel mange fartøy som fisket langt til havs og fraktet fisken over lengre avstander før den ble landet. Dette viser at det har blitt større mobilitet i fartøygruppen, trolig som følge av at fartøyene har blitt større og mer moderne.

Fiskeridirektoratet uttaler i intervju at de opplever at de største kystfartøyene begynner å bli ganske like de minste trålerne og ringnotfartøyene. Ifølge direktoratet er det spesielt fartøy i gruppen med hjemmelslengde 21–27,9 meter som begynner å få egenskaper som minner om fartøy i havfiskeflåten.

13.8 Endringer i kvotetak og strukturgrad

Kvotetakene setter en øvre grense for hvor stor kvote et fartøy kan ha innenfor det enkelte fiskeri, og dermed for graden av strukturering i den enkelte fartøygruppe. Kvotetaket begrenser kvotekonsentrasjonen på fartøynivå. Kvotetakene heves etter hvert som det er behov for å styrke driftsgrunnlaget og øke lønnsomheten både for fartøyeieren og for mannskapet. En flåte med større og mer effektive fartøy kan i seg selv medføre et press i retning av å heve kvotetakene.

13.8.1 Endringer i kvotetakene i kystflåten

Tabell 7 Oversikt over kystflåtens kvotetak 2004–2018

*Hjemmelslengdegruppe
** Gjaldt ikke for de fartøyene som allerede hadde strukturert til 3+3

Kilde: Forskrift om spesielle kvoteordninger for kystflåten, § 12. Kvotetak mv. endret ved forskrifter 8. juni 2007 nr. 586, 24. aug. 2007 nr. 1000 (tidligere § 11), 14. juni 2013 nr. 644, 21 juni 2017 nr. 828 (i kraft 1 juli 2017)

Etter at strukturkvoteordningen ble innført for kystflåten i 2004, var det en strukturpause fra 2005 til 2007. Etter strukturpausen ble kvotetakene senket for fartøygruppen over 15 meter, mens det for fartøy mellom 11 og 14,9 meter ble åpnet for strukturering med et tak på to ganger grunnkvoten. Årsaken til det lave kvotetaket var et ønske om å dempe mulige negative lokale konsekvenser for kystsamfunnene. Etter 2007 har kvotetakene i kystflåten blitt hevet to ganger, i 2013 og i 2017.

Et kvotetak på 3 + 3 betyr at det er mulig for eieren av fartøyet å kjøpe seg opp til å ha tre ganger grunnkvoten, inkludert grunnkvoten, både i torskesektoren og i pelagisk sektor. Et kvotetak på 2 + 1 innebærer at det er lov å øke med én kvote i tillegg til grunnkvoten i ett av fiskeriene, enten i torskesektoren eller pelagisk sektor. Dersom det ikke hadde vært lov å strukturere, ville kvotetaket vært 1 + 1.

Kvotetaket for et kystfartøy på 14,9 meters hjemmelslengde i torskesektoren har blitt hevet fra 2 i 2007 til 5 i 2017. Tabell 8 viser hvor mye et fartøy med fullstrukturert 2018-kvote kan fiske innenfor ulike kvotetak i utvalgte grupper i kystflåten og havfiskeflåten. Det er lagt til grunn at fartøyet er fullstrukturert i torsk. Dette innebærer at et slikt kystfartøy på 14,5 meter kunne fiske 168 tonn torsk i 2007, og 421 tonn torsk i 2018, med utgangspunkt i totalkvoten for 2018. Et kystfartøy på 27,5 meter kunne fiske 565 tonn torsk i 2007, og 1 130 tonn torsk i 2018. 1 130 tonn torsk utgjorde en fangstverdi på 21,8 millioner kroner i 2018.

Tabell 8Oversikt over hvor mye et fartøy med fullstrukturert 2018-kvote kan fiske med ulike kvotetak

 

 

13.8.2 Det var fortsatt stort rom for strukturering før siste heving av kvotetakene

Figur 36 Nivå på kvotetak og andel fartøy som har nådd kvotetaket

To kolonner med diagram, venstre kolonne inneholder linjediagram som viser kvotetak i lukket gruppe torsk og NVG-kyst i perioden 2004 til 2018, og høyre kolonne  inneholder stolpediagram som viser hvor stor andel av fartøyene som hadde nådd kvotetaket.

Kilde: Fartøyregisteret og konsesjons- og deltakerregisteret

Venstre kolonne i figur 36 viser kvotetak i lukket gruppe torsk og NVG-kyst i perioden 2004 til 2018, målt ved økt kvotegrunnlag (heretter omtalt som strukturfaktor). Strukturfaktor vil si hvor mange ganger mer et fartøy kan fiske etter å ha strukturert. En strukturfaktor på 1,2 betyr at et fartøy har utvidet kvotegrunnlaget sitt med 20 prosent, en faktor på 2 vil si at kvotegrunnlaget er doblet, etc. Kvotetaket viser muligheten for strukturering i gruppene, altså hvor mye hvert enkelt fartøy kan øke kvotegrunnlaget sitt.

Muligheten til å strukturere har økt over tid, og i 2013 og 2017 ble kvotetaket hevet i kystflåten. I 2017 ble det mulig for et fartøy i de største gruppene å øke kvotegrunnlaget seks ganger. Høyre kolonne i figur 36 viser hvor stor andel av fartøyene som hadde nådd kvotetaket. I denne analysen telles også fartøy som er 90 prosent eller nærmere kvotetaket som å ha nådd taket. Figuren viser at det i årene før begge hevingene, 2012 og 2016, kun var noen få fartøy som hadde nådd kvotetaket. I fartøygruppen 21–27,9 meter hadde for eksempel 19 prosent av fartøyene nådd kvotetaket året før hevingen i 2013, mens tilsvarende tall året før hevingen i 2017 var 8 prosent.

En rapport fra Nofima peker på at strukturutviklingen har vært svært forskjellig i de ulike fartøygruppene. Også Nofima finner at det for mange grupper fortsatt var stort rom for strukturering før hevingen av kvotetaket i 2017.

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i intervju at de mener at det var behov for økningen i kvotetaket i 2017. Hevingen av kvotetaket i 2017 var på høring i 2015. I høringsnotatet peker departementet på at å heve kvotetaket vil gjøre det lettere for den enkelte å tilpasse kvotegrunnlaget sitt til den driften som sikrer et lønnsomt driftsopplegg, og at dette er i tråd med formålet med strukturkvoteordningen.

Fiskeridirektoratet uttalte i høringssvaret sitt at utviklingen i antall fartøy og deltakeradganger i strukturkvoteordningen for kystflåten viste at det ikke var mange fartøy som fullt ut hadde utnyttet mulighetene til å strukturere innenfor det daværende kvotetaket. I alle hjemmelslengdegrupper gjensto det fortsatt noe som kunne struktureres innenfor daværende kvotetak, og i de minste hjemmelslengdegruppene gjensto det ifølge Fiskeridirektoratet mye.