Ordforklaringer

Aktivitetsplikt

Innebærer at enkelte industrieide trålere har en plikt til å opprettholde aktivitet på bestemte landanlegg. Denne plikten er fastsatt i konsesjonsvilkårene. Lerøys rederi Havfisk har aktivitetsplikt på anlegg i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.

Deltakeradgang

I tillegg til at det er krav om ervervstillatelse er det fastsatt adgangsbegrensninger i de kommersielt viktigste fiskeriene. I kystfiskeflåten har dette form av årlige adgangsbegrensninger i ulike fiskerier som gjerne er delt i lukket og åpen gruppe. Adgang til å delta i lukket gruppe kalles «deltakeradgang». Den årlige deltakerforskriften fastsatt i medhold av deltakerloven regulerer når fartøy har deltakeradgang. I rapporten omtales deltakeradgang som fisketillatelse.

Eierskap i første ledd

Eierskapet til et fartøy, med tilhørende fisketillatelser, kan bestå av flere ledd eller nivåer. Den direkte eieren av fartøyet omtales som eier i første ledd. I de fleste tilfeller vil dette være et aksjeselskap, men for mindre fartøy er det også vanlig med enkeltpersonforetak.

Eierskap i siste ledd

Eierskapet til et fartøy, med tilhørende fisketillatelser, kan bestå av flere ledd eller nivåer. Eierskap i siste ledd er eierskap på personnivå. Selskapet som eier fartøyet med tillatelsen, kan for eksempel være eid av flere personer med ulike eierandeler i selskapet.

Ervervstillatelse

En tillatelse som kreves for alle former for ervervsmessig (yrkesmessig) fiske med fartøy. I deltakerloven og ervervstillatelsesforskriften er det satt vilkår for å få slik tillatelse. Det er blant annet satt krav til fartøyets utforming og til fartøyeierens nasjonalitet og aktivitet som fisker.

Faktisk lengde

Lengden ett fartøy har i dag. På grunn av ombygging eller utskiftning av fartøy, kan faktisk lengde på et fartøy endres. I rapporten er det presisert dersom det er faktisk lengde som omtales.

Fartøygrupper

Grupper av fartøy som kan være definert etter fiskeri, etter redskapsbruk og/eller etter lengde på skrog eller størrelse på lasterom innenfor ett fiskeri.

Finnmarksmodellen

Inndeling av fartøy i lukket gruppe i kystfisket etter torsk, sei og hyse i fire separate fartøygrupper basert på hjemmelslengde. De fire gruppene er:

• under 11 meter
• 11–14,99 meter
• 15–20,99 meter
• 21–27,99 meter

Modellen ble etablert i 2002 for å skjerme mindre fartøy i konkurransen med større, og dermed legge grunnlaget for en mer rettferdig konkurranse fartøyene imellom.

Fisketillatelse

Det er fastsatt adgangsbegrensninger i de kommersielt viktigste fiskeriene. I kystfiskeriene fastsettes adgangsbegrensningene årlig for det enkelte fiskeri som gjerne deles i lukket og åpen gruppe. Fartøy med adgang i lukket gruppe har såkalt deltakeradgang. I havfiskeflåten benyttes konsesjoner. Deltakeradgang i kystfiskeflåten og konsesjon i havfiskeflåten omtales i rapporten som fisketillatelse eller kvoteFootnote[287]Fotnote 287En fisketillatelse vil kunne ha flere kvoter knyttet til seg..

Gruppekvote

Den delen av den norske totalkvoten som fartøyene i en reguleringsgruppe til sammen kan fiske av ett fiskeslag.

Hjemmelslengde

Hjemmelslengde er lengden et fartøy hadde på en fastsatt skjæringsdato, og som er grunnlaget for kvotefaktoren til fartøyet eller fartøy det kommer til erstatning for i det aktuelle kystfisket.

Kondemnering

Med kondemnering menes at konsesjoner eller deltakeradgang oppgis, og at fartøyet tas permanent ut av fisket ved at det destrueres.

Konsesjon

I tillegg til at det er krav om ervervstillatelse er det fastsatt adgangsbegrensninger i de kommersielt viktigste fiskeriene. I havfiskeflåten kalles dette spesielle tillatelser eller «konsesjoner». Deltakerloven og konsesjonsforskriften regulerer hvem som kan tildeles konsesjon. I rapporten omtales konsesjon som fisketillatelse.

Kvoteandel og kvotefaktor

For fartøy med relevant fisketillatelse vil det framgå en kvotefaktor (basistonn for ringnotflåten m.m.), som benyttes til å fastsette størrelsen til fartøyets årlige kvote. Kvotefaktorene har ingen fast verdi for eksempel i tonn. Mengden et fartøy kan fiske i tonn fastsettes ved å multiplisere kvotefaktoren med den årlig angitte kvoteenheten (tonn per faktor).

Til hver fisketillatelse er det knyttet en kvotefaktor (basistonn for ringnotflåten m.m.) som angir hvor mye fisk et fartøy kan fiske. Kvotefaktorene har ingen fast verdi. Kvoten til et fartøy i tonn finnes ved å multiplisere kvotefaktoren med den årlig angitte kvoteenheten (tonn per faktor). I rapporten brukes begrepet kvoteandel i den betydningen at kvoteandelen til et fartøy angir hvor stor andel av gruppekvoten fartøyet har lov til å fiske innenfor sin reguleringsgruppe. Kvotefaktorer benyttes til å regne ut kvoteandelen til et fartøy.

Beregningene innebærer at for et fartøy som har en kvotefaktor på 8 i en reguleringsgruppe hvor det totalt er 200 kvotefaktorer, er kvoteandelen på 4 prosent.

I rapporten brukes kvoteandel for å beskrive andel av gruppekvoten, altså kvoten til den aktuelle reguleringsgruppen, ikke andel av totalkvoten.

Kvotefleks

Muligheten til å over- eller underfiske en del av kvoten ett år mot å få et tilsvarende fratrekk eller tillegg i kvoten året etter.

Kvotepris

Prisen på en fisketillatelse når denne kjøpes og selges i markedet. Fisketillatelser kan formelt sett ikke omsettes, men i praksis fisketillatelsene, med forbehold om at fiskerimyndighetene tildeler tillatelsen til den nye kjøperen. Kvoteprisen settes i markedet, og vil være avhengig av tilbud og etterspørsel.

Kvotetak

Den øvre grensen for hvor stor kvote et fartøy kan ha innenfor ett fiskeri. Kvotetaket setter derfor en grense for hvor mange kvoter ett fartøy kan fiske innenfor et fiskeri.

Kvoteutnyttelsesbestemmelsen

Innebærer at et fartøy bare kan fiske og lande én kvote av hvert fiskeslag i løpet av ett år. Etter at strukturkvoteordningen ble innført er det et fast unntak fra kvoteutnyttelsesbestemmelsen for kvoter som er utvekslet eller tildelt innenfor strukturkvoteordningen.

Landing

Det at fisk losses fra fiskefartøy eller andre fartøy som har tatt fisken om bord, uten at fisken har vært i land tidligere.

Lukket gruppe

I en lukket gruppe i fiskeriene er det nødvendig at fartøyet har fisketillatelse for å delta.

Lukking av fiskeriene

Fisket var opprinnelig fritt og åpent for alle. Lukking av fiskeriene innebar at det ble innført en adgangsbegrensning for å delta i fisket. De viktigste kystfiskeriene ble lukket for ervervsmessig fiske i perioden 1983 til 2003

Nasjonal kvote

Den totale kvoten, inkludert eventuelle kvotebytter med andre land, som norske myndigheter regulerer, og som fordeles til den norske fiskeflåten.

Overregulering

Fartøyene tildeles kvoter som i sum er større enn kvoten som kan fiskes. Dette for å sikre at hele kvoten fiskes opp. Dette kalles overregulering. Kvoten til det enkelte fartøyet kalles maksimalkvote. Overregulering fører til at fisket kan bli stoppet før alle fartøyene har fisket sin kvote.

Reguleringsgruppe

Fisket etter de forskjellige fiskeslagene er regulert i grupper etter blant annet redskap. Disse gruppene kalles reguleringsgrupper. De årlige reguleringene for hvert fiskeslag blir gitt i forskrift der reglene for hver reguleringsgruppe er fastsatt. I fisket etter torsk nord for 62 grader nord er det for eksempel fire reguleringsgrupper: trål, konvensjonelle havfiskefartøy, kyst lukket gruppe og kyst åpen gruppe. I fisket etter makrell er det seks reguleringsgrupper: ringnot, små ringnotfartøy, trål, kyst lukket gruppe, kyst åpen gruppe og kyst landnot.

Samfiskeordning

Innebærer at et fartøy på bestemte vilkår kan fiske hele eller deler av et annet fartøys kvote i inntil ett år. Ordningen gjelder fartøy med hjemmelslengde under 11 meter i fisket etter torsk, hyse og sei i nord og fartøy under 15 meter i fisket etter pelagiske arter i Nordsjøen og Skagerrak.

Strukturering

I fiskeflåten handler strukturering om å redusere antall fartøy i flåten. Strukturering har skjedd gjennom kondemneringsordninger og sammenslåingsordninger, men skjer nå hovedsakelig gjennom strukturkvoteordninger.

Strukturkvote

Et tillegg til grunnkvoten som et fartøy blir tildelt har fått gjennom strukturkvoteordningen.

Strukturkvoteordningen

En mulighet til under visse vilkår å samle flere kvoter i samme fiskeri på ett fartøy. Hovedvilkåret for å tildele strukturkvote er at et fartøy som avgir kvoten sin, tas ut av fisket ved at det oppgir alle fisketillatelser, og blir meldt ut av fartøyregisteret og kondemnert.

Strukturpausen

I 2005 ble det innført en strukturpause 20. oktober 2005. Strukturpausen innebar at det fra 31.desember 2005 ikke lenger ble behandlet søknader om tildeling av strukturkvote. Strukturkvoteordningen i kystflåten ble gjeninnført med noen endringer i 2007.

Størrelsesbegrensning

For å opprettholde en variert flåtestruktur er det innført regler som begrenser størrelsen på fartøyene. Det vanligste er begrensninger i fartøyets lengde og i størrelsen på lasterom. Regelverket begrenser fartøyeierens valgfrihet i utformingen av fartøyet.

VCU (vessel capacity units)

Et mål på fangstkapasitet som tar hensyn til fartøyenes høyde, bredde og motorkraft.

Åpen gruppe

I en åpen gruppe i fiskeriene er det ikke nødvendig å ha fisketillatelse for å delta (deltakeradgang/konsesjon). Fartøyene i en åpen gruppe tildeles kvote i mange viktige kvoteregulerte fiskerier, som blant annet torsk, sei og hyse nord for 62 grader nord, NVG-sild (norsk vårgytende sild), makrell og kongekrabbe. Det er åpen gruppe i torskefisket i nord som er den største åpne gruppen.